Bodil Ridderseth Larsen er en ihuga motstander av samiske stedsnavn. Hun stammer selv fra stedet Ridderset (!) i Sigerfjorden på Hinnøya. I Sortland bygdebok, Del 5 (side 288) kan man lese følgende om navnet Ridderseth:
«I likhet med nabogården Sigerfjord har Riddarset et navn som er svært sjeldent. Den vanlige uttalen er Riddarset, den offisielle skriveforma er Ridderset, og som etternavn brukes Ridderseth.
I 1610 blei navnet skrevet Riddersedde og etter 1650 vanligvis Riddersett. Gården ligger i et gammelt samisk område, og het på samisk Riddarsætta. Sisteleddet betyr etter alt å dømme «bosted», men førsteleddet har neppe noe med «ridder» å gjøre.
Det kommer trolig fra det norske skriđ, med betydninga «noe som glir». Det norrøne navnet kan dermed ha vært Skriđarsetr, som så er blitt forenkla lydlig til Riddarsætta i samisk.»
Dersom Bodil Ridderseth Larsen vil være helt sikker på at hun ikke promoterer samiske stedsnavn, foreslår jeg derfor at hun slutter å bruke Ridderseth-navnet, og heretter bruker kun Larsen.
Boka jeg refererer til, er fra 2012, og er skrevet av Johan Ingvald Borgos. Borgos ble for øvrig tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2015, og i begrunnelsen heter det: «Gjennom en mannsalder har Johan Borgos bidratt med stor faglig tyngde for å gi kunnskap om bosetting, utvikling og mennesker i Vesterålen.
Dette har skapt grunnlag for refleksjon og erkjennelse om fortida, samtidig som det gir oss anledning til å trekke linjene fra en svunnen tid til i dag og videre inn i framtida.»
Tiden er moden for at Ridderseth Larsen setter seg ned med en kopp kaffe og reflekterer litt over den flerkulturelle bakgrunnen til Tromsø og byens innbyggere. Kanskje hun kan gjøre det nede på Skansen? (I boka kan man forresten også lese om samene som har bodd på Ridderset, og om deres etterkommere …)
Kilde: Sortland bygdebok – gård og slekt. Del 5. (Side 288–339).