I Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) har vi et orkester som befinner seg på europeisk toppnivå, som spiller i de mest attraktive konserthusene i verden og som imponerer det mest kresne konsertpublikummet internasjonalt.

Jeg var selv vitne til dette da NOSO Symfoniorkester (Arctic Philharmonic i utlandet) spilte i selveste Concertgebouw i Amsterdam sist søndag, et konserthus alle klassiske musikere drømmer om å få spille i. NOSO skuffet ingen – tvert imot møtte jeg publikummere på vei ut av salen som var mektig imponerte og som reiste seg og applauderte vårt orkester så fort siste tone fra Tsjajkovskijs 4. symfoni var spilt. Som varaordfører i Tromsø kjente jeg på stoltheten av å være medeier av NOSO, sammen med Bodø kommune.

I Bodø spiller NOSO stort sett i Stormen konserthus, et konserthus som er kjent for å være blant landets aller beste med tanke på akustikk. I Tromsø spiller NOSO oftest i Kulturhuset, en sal som ikke på noen måte kan sammenlignes med Stormen konserthus.

De store kvalitetsforskjellene bekymrer meg. Først og fremst fordi publikummet i de to byene fortjener like gode opplevelser, men også fordi jeg er redd vi kan miste dyktige NOSO-musikere dersom forholdene ikke blir bedre i Tromsø.

Vi har et orkester som spiller på internasjonalt nivå, men byen har ikke fasiliteter som utnytter denne kvaliteten slik at publikum og musikere kan fullt ut kan nyte av nivået orkesteret er på.

Det er derfor gledelig at planene om bygging av et nytt konserthus er godt i gang. Intensjonsavtalen som nylig ble signert av UiT Norges arktiske universitet, NOSO og Eiendomsspar – og støttet av kommunestyret i Tromsø – om nye lokaler i Mack Øst gir god grunn til optimisme. Planen er at det nye konserthuset skal lokaliseres sammen med det nye Norges arktiske universitetsmuseum, Akademi for kunstfag og Musikkonservatoriet i et privat/offentlig samarbeid, hvor utbygger blir Eiendomsspar AS, som finansierer prosjektet og tar hele risikoen rundt byggeprosessen.

Det hele er en svært fornuftig konsentrasjon av institusjoner som vil skape et nytt tyngdepunkt i Tromsø sentrum. Dette gir mening, og vil gi meget gode synergieffekter.

Og for å illustrere hvordan alt henger sammen med alt er det all grunn til å komme tilbake til NOSO. Jeg har deltatt på deres utenlandsturneer flere ganger, og selv fått oppleve hvordan disse turene er døråpnere for mange aktører fra Nord-Norge. I tilknytning til konsertene arrangerer også NOSO konferanser i samarbeid med de respektive ambassadene og Innovasjon Norge. Der får aktører innenfor reiselivsbransjen, øvrig næringsliv, samfunnsliv og kulturlivet fra landsdelen presentere seg og møte likesinnede i landene de besøker.

Jeg vet at ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet gjorde avtaler med fire universiteter i Tokyo da NOSO spilte der i fjor, og også i Amsterdam sist helg hadde den med seg en ny samarbeidspartner til konserten i Concertgebouw. Det er altså fruktbart for mange å delta på disse konferansene, også fordi det er attraktivt å oppleve orkesteret når de spiller i de store og prestisjetunge salene.

Et nytt konserthus med akustikk og øvingsforhold som gir vesentlig bedre utnyttelse av et orkester på høyt nivå er derfor nødvendig – av flere årsaker. NOSOs betydning for samfunnet vi lever i er nok undervurdert av mange. Ringvirkningene av NOSO er nemlig mange. Jeg har allerede nevnt rollen som døråpner for andre, men orkesteret bidrar også med sårt tiltrengt kompetansearbeidskraft ved kulturskolen og på musikkonservatoriet – og ikke minst; å ha et orkester av dette kaliberet gir Tromsø økt attraktivitet.

Det er vel kjent at vi kommer til å mangle folk og arbeidskraft i årene som kommer. For å tiltrekke oss denne viktige ressursen, er det avgjørende å kunne lokke med mer enn bare arbeidsplasser. Kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet vet vi er viktig når folk vurderer bosted, og også her spiller NOSO en viktig rolle på flere arenaer.

NOSO har dessuten vist at organisasjonen har en nasjonal betydning som representant for det arktiske ute i verden. På turene med NOSO opplever jeg den viktige nysgjerrigheten og fascinasjonen for det arktiske, for det unike med Nord-Norge. Da er det viktig at disse menneskene opplever at det leveres kvalitet i sitt møte med landsdelen, og det opplever de når NOSO opptrer. På samme måte som Nord-Norge har blitt kjent i verden for sin kvalitet på fisk og fiskeprodukter i mer enn tusen år, er NOSO med på å markedsføre landsdelen som «kvalitetsvare» på det moderne kultur- og kunnskapsfeltet.

Orkesterets virksomhet er dermed viktig også for Norge og for Nord-Norge, også gjennom konsertene de gjennomfører her nord. NOSO er en organisasjon som – ved å ha adresse både i Bodø og Tromsø – viser at vi kan få til mye bra når vi samarbeider og utvikler oss sammen i landsdelen, som når orkesteret spiller rundt omkring i landsdelen utenom Bodø og Tromsø.

Det er derfor svært gledelig at myndighetene i statsbudsjettet har bestemt seg for følge opp den planlagte opptrappingsplanen for orkesteret med seks nye stillinger – og at planene om et nytt konserthus stadig tar nye steg mot realisering i en modell hvor en privat og solid utbygger som Eiendomsspar tar den økonomiske investeringen og risikoen.

Både NOSO og orkesterets stadig større publikum fortjener dette – og prosjektet vil være en strategisk viktig utvikling av Tromsø og Nord-Norge på mange plan.