FRA SIDELINJA:

Finnmark – et påtvunget konkursbo

Et konkursbo ligger i nordøst og venter på de nye eierne som Stortinget vårt har bestemt at skal fusjonere med oss i Troms.

Hermann Kristoffersen  Foto: Knut Jenssen

debatt

Det er det som skal bli de sammenslåtte fylkene Troms og Finnmark. Vi snakker selvsagt om Finnmark nå som dette konkursboet. Der har gjelda nådd taket for lengst og der styrer man det plyndra vraket, gamle Finnmark, rett mot det kvasseste skjæret man kan finne på kysten, rent økonomisk.

Veier skal bygges og investeringer man aldri har sett seg råd til tidligere er nå vedtatt i fylkestinget deres. Det har nå ført oss fram til at Finnmark i dag har en gjeld pr. innbygger som er det dobbelte av det politikerne i Troms har sett seg i stand til å betjene fram til nå.

Nyheten om dette kom ut etter at noen har sett på tallene og en stor lokalavis her i byen helte dem som en bøtte iskaldt vann over politikerne i vårt eget fylke. Tenker det fikk satt tankevirksomheten i gang her i det gamle fylket vårt.


Intervjuet:

Hun skal føre Troms og Finnmark sammen: – Jobben er risikabel, og fallhøyden er stor

Kvinnen som skal føre Troms og Finnmark sammen frykter ikke konflikt, men tviler på at det blir mange enstemmige avgjørelser fremover.


Ingen må i ettertid fortelle oss at man i Fylkestinget i Finnmark tror veldig mye på den rettssaken de selv har varslet mot staten for å stoppe sammenslåingen av fylkene. Da ville de aldri tatt sjansen på denne gjeldsøkningen de har lagt opp til. Om de har måttet betjene den selv ville det blitt et ragnarok av et underskudd i tiår fremover. En gjeld på 28.000 kr per finnmarking er stive saker, når vi vet at en ligger på bare halvparten i Troms, og det allerede er på grensen av det forsvarlige.

Har en bare et par hundrelapper i egne oppsparte fondsmidler per innbygger slik det er i Finnmark, monner det sørgelig lite i denne sammenhengen. Dristige saker dette. En seier i rettssaken deres mot staten ville blitt århundrets nedtur for denne gjengen. De ville da blitt sittende med denne fantasigjelden de i så fall må betjene selv. En seier i retten mot staten er derfor alle finnmarkpolitikeres mareritt.

Hadde dette vært en fusjon i næringslivet, har man systemer for dette. Det kalles med et fremmedord for Due Diligence. Da går man gjennom alt av tall. Inntekter, utgifter, aktiva og fordringer fremover. Da finner man et virkelighetsbilde som skal stemme med de opplysninger en allerede har fått.


Elefanten som fødte en mus

Regionreformen, og ikke minst tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark, har fått stor oppmerksomhet det siste året. Men skal ikke finnmarkingene gi seg snart?


I dette tilfellet har altså nasjonalforsamlingen vår hele tre ganger besluttet at dette skal skje, uten tanke for hvilke utfordringer en påfører den nye virksomheten. Først vedtar Stortinget at sammenslåingen skal skje, så slipper man etter det fylkestinget i Finnmark løs med budsjettvedtakene sine. Der rigger man seg til med de vedtakene en mener kler Finnmark best.

BLAKK: En gjeld på 28.000 kr per finnmarking er stive saker, når vi vet at en ligger på bare halvparten i Troms, og det allerede er på grensen av det forsvarlige.Foto: Frank May / NTB scanpix  Foto: Frank May

Tankegangen er at når noen andre skal betale festen, så er det ikke så nøye hva den koster. Om dette er ansvarlig politikk får noen andre svare på. Et soleklart brudd på alt av statlige anbefalinger når det gjelder både avsetninger, driftsoverskudd og gjeldspådrag for fremtiden er det i alle fall.

Hvem som nå har ansvaret for å rydde opp i dette er svært uklart. Staten gjør det neppe. Der er man allerede drittlei av alt som har med denne sammenslåingen å gjøre. Derfor er det mest sannsynlig at kommunaldepartementet bare gir blaffen og ser rolig på at alt går til helvete økonomisk der nord.

Mange her ute husker godt salget av FFR. Finnmark fylkesrederi. Der besluttet fylkestinget i Finnmark at de ansatte skulle ha samme pensjonsregler som ansatte i det offentlige. Om ikke hukommelsen svikter, ble det en stygg regning av dette også. Millionene føyk lett rundt. Hundrevis. Slike vedtak gjør en gjerne i dette fylkestinget. Kom derfor aldri å si at de ikke har forberedt seg på fremtiden der øst. Dummere er de ikke.


Kommentaren:

Dette er ikke den storstilte desentraliseringsreformen vi ble lovet

Skjemmes Høyre, Frp, Venstre og KrF over regionreformen de tvinger gjennom? Det kan nesten virke sånn, skriver Martin Lægland.


Vanskelig å forstå er det imidlertid ikke, og en skal ikke se bort fra at det ligger en viss sprengkraft her heller. En skal ikke bare selge seg dyrt, men en vil lamme hele bedriften og blåse selv Robeklista en lang marsj. Det er nemlig der en havner om en er kommunal og ikke kan gjøre opp for seg.

Godt så, at fylkesmannen allerede er plassert i fylket deres. Der kommer det til å bli behov for en kraftig bemanningsøkning når bremsene skal settes på, og fylkesmannen skal godkjenne pengebruken i detalj. Det vil derfor bli lenge til noen større prosjekter i det gamle Troms kan realiseres. Pengene er blåst bort for lenge siden. De er i Finnmark allerede og heter stort sett asfalt.

Og det slutter ikke der heller. Ikke bare må fellesskapet godta dette utrolige underskuddet i mange år fremover, og da snakker en ikke om hva som vil skje med en liten renteøkning på toppen av det hele. Nå er Finnmark også plassert som likeverdig partner i sammenslåingsprosessen. Da blir det vanskelig å vite hva som skjer med andre verdier.

Hva med aksjene i Troms Kraft som fylkeskommunen i Troms eier 60 prosent av? Skal Finnmark ha en del av dette ettersom det inngår i det felles boet, eller skal vår hjemlige fylkeskommune blåse dette eierskapet ut til eierne som er de deltakende kommunene i Troms? Når i så fall?


10 forslag til nytt fylkesvåpen

Mens navnekrangelen raser, må vi ikke glemme det nye fylkets logo: Fylkesvåpenet.


Mange spørsmål trenger seg altså på når virkeligheten nå har nådd oss igjen. Trøsten er at finnmarkinger i manges mening er jordens salt i våre farvann, og er det noe vi trenger her nord nå som skreien siger inn på grunnene utafor kysten, så er det nettopp salt.