Hva definerer en samisk forfatter? Språket eller litteraturen? Spørsmålet vil komme opp på det kommende årsmøtet i Samisk forfatterforening (SGS) 13. juni 2019 i Kautokeino. På årsmøtet i 2018 fikk medlemmer som ikke behersker samisk høre at de burde skamme seg. Vi spør nå: Skal vi fortsatt skamme oss?
Uenig i utestengelsen av samiske forfattere som skriver på norsk
Enkelte av oss som er etterkommere av dem som ble fornorsket, ble forfattere. I vår litteratur skriver vi blant annet nettopp om den undertrykkinga generasjonene før oss måtte forholde seg til. Vi fant et fellesskap i at det fantes en litterær organisasjon, Samisk forfatterforening, som inkluderte de som hadde samisk bakgrunn og var forfattere. Så, for noen få år siden, merket vi en holdningsendring i Samisk forfatterforening.
Fra å være en inkluderende forening for samer som var både samisktalende/samiskskrivende og norsktalende/norskskrivende, endret foreninga kurs til å jobbe mot å bli en forening for bare samisktalende og samiskskrivende. I fjor ble det vedtatt i Samisk forfatterforening at man ikke ønsket nye medlemmer som ikke skrev på samisk. På samme årsmøte vedtok man å ikke ha tolkning på styremøter, hvilket innebærer at det kun er nordsamisk som er gangbar mynt i SGS.
10. mai uttalte Sannhets- og forsoningskommisjonen at de grugledet seg til den kommende jobben. De mente det kunne bli en tøff, men positiv smerte. Forsoning er viktig, og at den samiske befolkninga får oppreisning etter at Norge i iveren etter å skape en særegen norsk kultur på 1800- og 1900-tallet, ville fjerne alt som kunne true «omdømmebygginga» av den nye norske kulturen, ønskes velkommen av alle som har kjent fornorskninga på kroppen. Det har også vi gjort.
At det samiske språket ikke ble brukt lenger, var likevel ikke ensbetydende med at befolkninga var blitt «norske». Å bli påført en nasjonalromantisk kultur som ikke hang sammen med noe som hadde med ens egen hverdag og kultur å gjøre, føltes enormt fremmedgjørende for mange. Vi som er døtre og sønner og barnebarn av dem som opplevde å bli fratatt språk og kultur, har mange historier å fortelle om hvordan nettopp dette opplevdes. Hån, arroganse, og det vi i dag i selvfølgelige vendinger omtaler som mobbing, var en del av det våre foreldre og besteforeldre ble utsatt for.
Vi er mange som foran årets årsmøte i Samisk forfatterforening står bak et forslag til endring av fjorårets vedtak, slik at samer som skriver på norsk, svensk, finsk og russisk også kan bli medlemmer av Samisk forfatterforening i framtida. Vi ønsker gjerne at nordsamisk skal være møtespråk på styremøter, men at man da tar tilbake rutinene med tolkning på møtene. Det handler tross alt om kommunikasjon. Det handler om litteratur. Mangfold og inkludering må også gjelde for Samisk forfatterforening. Vi skriver med dette også til de bevilgende myndigheter; Samisk Kunstnerråd–som er Samisk forfatterforenings paraplyorganisasjon. Vi skriver til dere i Sametinget som bevilger pengene til Samisk Kunstnerråd.
Foreslår to millioner til samiske oversettelser
Vi håper samtidig at Sannhets- og forsoningskommisjonen ikke overser de konfliktene som per dags dato er innad i de samiske miljøene. Det ble store konflikter av vedtaket i Samisk forfatterforening i fjor, og vi ber også dere om å registrere denne konflikten som et hakk i det kunstneriske samiske miljøet. Det ble sågar sagt på nevnte årsmøte, at vi som ikke skrev på samisk, var der for å «utnytte godene» i Samisk forfatterforening. Vi som signerer dette innlegget har jobbet for å fremme samisk kultur og litteratur i årevis gjennom mange ulike organisasjoner, og tenker at slike utsagn faller på sin egen urimelighet.
2019 er FNs år for urfolksspråk. Dette er uomtvistelig grunnleggende viktig og vi støtter 100 prosent opp om initiativet. Samisk språk er noe vi skal hegne om og vi må aldri undergrave betydningen av egenart. Men de som ikke behersker samisk språk må ikke kastes ut med badevannet. Det bør og må være rom for alle samer. Også i samisk forfatterforening.
Vi vil følge saken videre. I en tid da sannheten om fornorskningsprosessene skal fram, må vi ikke ende opp med en omvendt diskriminering og tildekking av faktiske, moderne konflikter.
Vi som skriver dette, møter på Samisk forfatterforenings årsmøte med hodet høyt, og for å svare på vårt eget innledende retoriske spørsmål: Vi kommer aldri til å skamme oss!