Hans store sorg er at «alle andre» mottar dette beviset med tall på.
Hvordan kan jeg som mamma forklare han på en god og forståelig måte at han ikke er mindre verdt selv om han ikke får tall?
Ligger hele ungdommens potensial til et godt og meningsfullt liv i disse tallene? Det håper jeg ikke!
Tall sier ingenting om du er en god venn, god lytter, kan sette deg inn i andres situasjon, flink til å rydde, god til å syng eller god på ski for å nevne noen eksempler.
Toppkarakterer i alle fag: Nathalia fikk «Maxi-Yatzi» på vitnemålet
Min sønn fikk en ganske omfattende fødselsskade. Resultatet er moderate fysiske og psykiske utfordringer. Han kom til verden på et moderne sykehus med alt riktig utstyr til stede. Han hadde de beste forutsetningene for et «vanlig» liv. Og de som skulle hjelpe han til verden hadde også de beste muligheter for å lykkes den dagen. De har etter mitt skjønn de beste tallene, men den dagen var ikke det bra nok. Når noe ikke kjentes rett for meg, og jeg ba om hjelp ble det avvist. Dette var under kontroll. I ettertid kjempet min sønn sitt livs viktigste kamp, helt uten tall...
Tall gir ikke bestandig den beste lytter, den mest ydmyke, eller den som tar de beste avgjørelser. Det er noe min sønn lever med hver dag.
Så derfor, kjære ungdommer og foresatte: Jeg tror alle har mulighet til å oppnå et godt og meningsfullt liv. Vi må bare se og bruke det potensialet som bor i ungdommen. Jeg har tro på at min ungdom vil få et rikt liv innen hans potensial. Han evner å være en god venn, ikke så god på ski, men han imponerer når han kan stille et så vanskelig spørsmål – som hvorfor han ikke får tall.
Dere er alle så inderlig mye mer enn tall på et papir. Lykke til med å oppnå deres drømmer. Og gratulerer med at de 10 første årene på den veien er gått.
God sommer!