Der er positivt at Jakobsen innrømmer å ha feilinformert om Arbeiderpartiets holdning til regionreformen og at han erkjenner at min korrigering er riktig; nemlig at Arbeiderpartiet stemte mot tvangssammenslåing av kommuner og fylker da saken var oppe i Stortinget i 2017. Men han velger å unnskylde seg med at ikke engang Jesus kunne vite alt og at heller ikke sjefredaktører kan forventes å ha historien i detalj fremst i pannebrasken.

Ikke engang stortingsrepresentanter, som undertegnede, kan være vandrende oppslagsverk, påpeker Stig Jakobsen - noe han har helt rett i. Men jeg hadde forventet at når iTromsøs sjefredaktør kommenterer en brennheit politisk sak, har han sørget for å sette seg skikkelig inn i det aktuelle sakskompleks. Det hadde Stig Jakobsen ikke gjort før han skrev sin kritiske leder 4. juli. Og for å være helt ærlig; det har han ikke gjort denne gang heller.

Jakobsen må ty til banaliteter når han trekker fram hva Jonas Gahr Støre må ha sagt eller ment i 2013. La meg supplere og utdype: i 2013 mente både Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og resten av Arbeiderpartiet at kommunesammenslåing primært skulle skje ved at kommunene tok sine beslutninger gjennom gode lokale prosesser.

Frivillighet skulle legges til grunn for vedtak, men partiet åpnet for at dersom enkeltkommuner ønsket å sperre for løsninger som involverte flere kommuner, skulle dette ikke hensyntas. I 2015 vedtok imidlertid et stort flertall på Arbeiderpartiets landsmøte at frivillighet skulle være rådende fullt og helt før man kunne gjøre vedtak om sammenslåinger. Det er også partiets syn på saken i dag.

Nok en misforståelse må ryddes av veien: hverken Arbeiderpartiet eller Jonas Gahr Støre har noensinne vært mot kommunesammenslåinger eller endringer av fylkesgrenser. I Arbeiderpartiet, som i alle andre partier, har det selvsagt vært ulike syn på hvordan dette best kan håndteres; full frivillighet eller delvis tvang, hvor store kommunene bør være, hva slags regioner vi bør satse på og hvordan skal grensene trekkes - samt flere andre spørsmål knyttet til denne type forvaltningsmessige reformer.

Debatt om ulike synspunkter har rimeligvis foregått i de fleste partier før man har trukket de endelige konklusjonene. Og det er altså demokratiske vedtak i besluttende organer som definerer hva et parti mener om en sak, Stig Jakobsen.

På denne bakgrunn er det pussig å lese sjefredaktørens konklusjon vedrørende Cecilie Myrseths utsagn i 2016 om at fylkene må snakke sammen for at Nord-Norge skal komme styrket ut av reformprosessen. Dette mener Stig Jakobsen tyder på at Myrseth jubler for regionreformen - en reform som forøvrig ble vedtatt først året etter, i 2017.

En slik tolkning tror jeg ikke han bør regne som særlig sannsynlig. Faktisk er det slik at jeg, som i likhet med mange mener at den vedtatte regionreformen er et makkverk, sier meg helt enig med Cecilie. Jeg mener som henne at de nordnorske fylkene absolutt burde snakke sammen. Og hva mer er; de burde delta i samtalen alle tre og ikke skille lag før de ble enige om at Nord-Norge skal være en region. Det hadde virkelig blitt en kraftfull og mektig region, med potensiale for sterk utvikling av de fleste samfunnssektorer.

Etter min mening er nettopp dette det beste alternativet til tre fylker som vi har hatt hittil. Et Nord-Norge delt på midten, derimot, kan fort føre til at latente motsetninger eskalerer og blir sterkere enn de burde være.

Jeg skal gi sjefredaktør Stig Jakobsen rett i en ting; det kan være vanskelig å skulle jobbe aktivt for et best mulig resultat av sammenslåingen, når utgangspunktet er en reform man egentlig mener er elendig. Men Arbeiderpartiet sitter med makten i både Troms og Finnmark fylkeskommuner. Det innebærer at man er dønn forpliktet til å ta ansvar for beslutninger som et flertall i Stortinget har gjort - selv om man er dypt uenig.

Det er derfor godt mulig, som Jakobsen hevder, at ikke alle har fått med seg at Arbeiderpartiet stemte mot tvangssammenslåing av kommuner og fylker da saken ble behandlet i Stortinget i 2017. Og derfor må vi som partiets tillitsvalgte være enda tydeligere når vi prater med folk om dette. Men da hadde det vært fint om media av ymse slag, herunder iTromsø, kunne bidra en smule med å bringe til torgs «real news» og ikke det motsatte. Litt etterrettelighet kan ikke skade, sjefredaktør.