Det er viktig at vi får fortalt hele vår historie, ikke bare det som er lyst og lett, men også det som er mørkt og vanskelig. For her nord vet vi så utmerket godt at livet ikke er noe for amatører!

De forekommer tungsinn her nord. For det koster å opprettholde idyllen. Vi får vel aldri svar på hvorfor forbruket av antidepressivene er så høyt. Det kan ha noe å gjøre med kravet til overflatisk harmoni. Vi er ikke lært opp til å tåle skuffelser og motgang.

Det er befriende når vi kan slippe maskene og våge å være oss selv og slippe følelsene løs, også de vonde og vanskelige. Kanskje gjør vi det så altfor sjelden?

Vi er oppdratt til å utstråle varme og ha en inkluderende holdning, også til alt som er nytt av tanker og ideer. I vårt flerkulturelle samfunn er det viktig å ha verdier som forener.

Verdier – solide bærebjelker som fellesskap, respekt, omsorg og kjærlighet.

Verdier og normer beror på forankring. Det kommer ikke av seg selv, men må læres og fram for alt, de må vedlikeholdes. Det er det som er i ferd med å glippe.

Jeg tror det fremdeles er mye ressurser til et mer rettferdig samfunn i den nordnorske sjelen. Denne røsten er viktigere enn stemmene fra børsen!

Men i en tid hvor vi utsettes for sterk påvirkning og press fra mange kanter er det viktig at våre valg bygger på solide verdier.

Disse kan vi best få sammen med andre, i familie, på arbeidsplass, på skole og universitet, gjennom lag og foreninger.

Kanskje vi kan skape en kollektiv vekkelse så vi kan være oss selv, vise både våre svake og sterke sider, en vekkelse som gir oss trygghet til å møte det ukjente og fremmede. Men vekkelsen vil trenge oppfølging gjennom kunnskap og forankring.

For våre fellesverdier og normer krever både kunnskap om egne og andres kultur og livserfaring. Og de må vedlikeholdes ved at vi gjør noe for fellesskapet.