Skjærtorsdag på Finnheia på Kvaløya. I sola høres fornøyde unger og voksne. Folk på ski og på truger, noen trekker på pulk mens andre sitter fornøyde i snøborgene sine. Det er god plass og det avreageres. Uker med hjemmeskole, karantene, isolat, og det som verre er litt lengre vekk her ute i det fri.

Det er denne allmenningen som private utbyggere har sett seg nytte i. De vil bygge en gigantisk hytteby, serveringslokaler og alpinanlegg. 350 hytter, pluss leiligheter, veier og alt som må til, skal bygges her.

I et verneverdig våtmarksområde, jordbruksareal og reinbeite har folkene i Arctic Center tatt seg til rette. Godt hjulpet av lokalpolitikere har de sørget for at området er ekspropriert. Ekspropriasjon er å fjerne et stykke privat eiendom fra kontroll av eieren.

Dette skjer samtidig som mer og mer av de lett tilgjengelige frilufts- og rekreasjonsområdene i Tromsø tas i bruk til bolig- og næringsformål. På Kvitfjell og Rødfjell står vindmøllene tett. Langs strandlinja på Tromsøya bygges det igjen med boligblokker, og utafor flomålet i fjordene er havbruksnæringa klar med planer for nye oppdrettsanlegg.

I disse koronatider vises konsekvensene tydelig. Det er ikke så overvettes mange plasser en familie kan kjøre til, parkere og rusle ut i naturen. Det er rett og slett ikke plass til alle, og det ikke tilrettelagt for denne type aktivitet. Aktiviteter som ikke har en inngangsbillett, som Tromsøbadet, Polaria, Vitensenteret eller Leos lekeland.

Hadde hyttebyen på Finnheia stått der i dag hadde det som hørtes vært illsinte hytteeiere som fra sine terrasser og boblebad kjefta passerende skiløpere huden full fordi de kom for nær hytteveggen. Ikke tro noe annet, jeg har hytte sjøl og hadde tatt bunntenning.

Jeg er ikke mot privat næringsvirksomhet, tvert mot. Jeg er en av de som har heia høyt fordi Tromsø har lyktes i sin reiselivssatsing. Men her mener jeg politikerne må si nei. Livskvalitet og bolyst er viktig. 350 hytteeiere og investorene skal altså få den tvilsomme gleden av å ødelegge et av de fineste og lett tilgjengelige områdene i kommunen.

Det er ganske interessant at utbyggerne har klart å selge inn prosjektet som om Arctic Center i stor grad dreier seg om en alpinbakke med heis, og ikke en fullstendig rasering av et friområde. Leder i KoBy-utvalget, Tone Marie Myklevoll fra Arbeiderpartiet, sier til iTromsø at anlegget er viktig for folkehelsen. Det er sikkert riktig, men hva med dem som vil bli forhindret fra å benytte seg av lavterskeltilbudet i Håkøybotn?

Vi snakker ikke bare om vinteren, vi snakker om alle de som bruker området når det ikke er snø. Bær- og soppturer, kaffe under ei furu.

Vi trenger å komme oss ut, det har de siste ukene gjort oss virkelig oppmerksom på. Det er påvist at mosjon får hjernen til å utløse stoffer som får deg til å føle deg bra. Mange opplever at de med aktivitet kjenner mindre angst og depresjon, får bedre søvn, mer energi og utholdenhet og bedre selvtillit. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig med tanke på å forebygge fysiske sykdommer slik som hjerteproblemer, kreft, overvekt eller sukkersyke, men kan også hjelpe mot psykiske plager.

Det er også interessant at hvis dette vedtaket blir vedtatt skjer det med blant annet følgende partier på vakt: landbruksvennlige Senterpartiet og miljøpartiene som slåss om å være mest miljøvennlige, Miljøpartiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti.

Det blir sikkert fint for disse politikerne å se seg i speilet og si til seg selv at var det én ting de fikk til så var det å bidra til å rasere et frilufts- og jordbruksområde mot grunneiernes vilje. Men alpinanlegget trumfer jo alt, eller?

Jeg vil presisere at jeg skriver dette innlegget som en helt vanlig innbygger i Tromsø kommune: Jeg har ingen familieforbindelser eller kontakt med grunneierne, jeg tilhører ikke noe politisk parti og har ingen næringsinteresser i området, eller noen i min familie som har det.

Jeg er heller ikke registrert i samemanntallet. Jeg skriver dette utelukkende på grunn av at jeg mener noen bør si fra på vegne av naturen og folk som er glad i den.