Viser til forsidene i Nordlys og i Tromsø, 27. april 2020, samt alle «skriverier» ang. Arctic Center i begge aviser den siste tiden. Ordfører Wilhelmsen har erklært seg inhabil i saken, og det var vel det minste han kunne gjøre. Norge er et lite land. Synlige og usynlige bånd av slektskap, vennskap, partitilhørighet og økonomi går rundt og på tvers av befolkningen. Du må nærmest komme inn fra utlandet for ikke å være inhabil i Norge. Av og til er selv ikke det nok. Akkurat nå stormer det rundt finansmegleren fra London, som beskyldes for å ha «kjøpt» seg stillingen som leder for Den norske stats Oljefond!

Arctic Center-saken har også endret seg i løpet av disse 30 årene. Før var det skiheisen og det lille hotellet som stod i fokus, nå er det hyttelandsbyen med 347 frittstående hytter på 500 mål tomt som alt står og faller på. Store og raske penger står på spill, forstår jeg. I løpet av de siste 30 årene har kommunen brukt Sandnessundbrua for å nekte folk på Sør-Kvaløya byggetillatelse. «Brua tåler ikke mer trafikk», var det klare budskap. «Onde tunger» mente hele tiden at dette var for å sikre at alle tomtene på Strand-feltet ble solgt. Nå skal det bygges 347 hytter, som i realiteten er eneboliger, men Sandessundbrua ser ut til å «stå han av» likevel.

Jeg var i mot «hele greia» i 1990. Nå kan jeg akseptere «skiheis og kafé» og kanskje et lite hotell, men ikke hyttelandsbyen! Men ingen trenger å høre på meg, og jeg må gjerne karakteriseres som en «gretten gammel gubbe på Kvaløya». Derimot skal dere høre på den unge frilufts-forkjemper Henrik Romsaas i dagens Nordlys på side 20! Les dette! Her står det klart og greit forklart hvorfor dette «luftslottet» nå bør stemmes ned. Så kan vi i modnet ettertid diskutere hva som kan gjøres i dette utmarksområdet uten at andre rettighetshavere i området helt overkjøres. I dagens opphetede og uoversiktige situasjon bør ingen avgjørelser tas, SELV om saken har «versert» i 30 år!