Han inviterte det han mener er de 150 mest intelligente personene i verden på et lukket seminar i Philadelphia USA. 30 til 40 av disse var norske.

Det hørtes ut som et ytterst tvilsomt langskudd som ikke ville ha en snøballs sjanse i helvete, men det gikk rett inn i vinkelen. Å fange så mange oppblåste karakterer på denne måten fortjener stående ovasjoner i stedet for sur kritikk.

Alle ser riktignok at Tangens holdninger til mange ting er noe som sikkert var mer gangbart i mellomkrigstiden - i USA. For ordens skyld: Det blir neppe hundre prosent arveavgift her i landet med det første. Gaver som dette seminaret, med innlagt popkonsert, til 28 millioner kroner lager man bare heller ikke til de typene som var der. De kommer ikke til å betale for seg heller. Ingen andre enn Tangen finner på slikt og han angrer selvsagt ikke et sekund.

SJEFEN: Nicolai Tangen er sjef for oljefondet. Foto: Nina E. Rangøy

Denne gjengen mener virkelig at geniene deres var verd flyreiser med luksusfly og intimkonsert med Sting til en verdi av nesten 13 millioner kroner. Tenk å være på en konsert til 80 000 pr. stykk med en verdensartist for deretter å la seg sjekke inn på hjemreisen med flyet til Nicolai Tangen for en femti, seksti tusen per billett.

Nå får vi høre at stadig flere av de norske deltakerne skal dekke mat og opphold selv eller at jobben deres skal dukke ned i pengekista til skattebetalerne for å gjøre opp regningen.

Nesten alle har tabbet seg grådig ut her. Da hjelper det lite å være FN-ambassadør (Mona Juul) eller daværende næringsminister (Torbjørn Røe Isaksen). Ellers forskere og kulturpersonligheter som var der for nettverking og intelligensbygging. Som den koselige og joviale forskeren Henrik Syse, som aldri har sett skyggen av en utfordring med Tangens metode.

Den eneste som kom helskinnet fra dette var faktisk Nicolai selv. Han gjorde bare som mora hans hadde lært ham. Å gi bort det beste han hadde. I dette tilfellet var det 28 millioner kroner.

Kanskje hadde han en lur baktanke med dette. Og få vist oss her ute hvor utrolig mange ramlede tomtønner det fins i øverste etasje i dette landet. For det ser virkelig ikke ut når de enkelte skal forklare seg om dette seminaret.

Ministeren selv unnlot omhyggelig å sette dette inn i kalenderen sin for at pressen ikke skulle oppdage at han var der og ble traktert for et par hundre tusen. Slyngstad (Oljefondet) angrer nå også bittert på denne flyturen. Vi hører lite fra de andre, men de har vel også hatt sine manøvrer for å bortforklare disse flausene.

Røe Isaksen sin pressekonferanse var noe av det verste. Han vet selvsagt at ministre ikke sitter så trygt i Norge. Regjeringen har nesten blitt et vikarbyrå hvor ministere kommer og går ettersom tabbene deres avløser hverandre. Gjennomsnittstiden for en minster med egen svart bil og sjåfør har i det siste bare vært noen måneder. Det var kanskje dette som romsterte oppe i hodet til arbeids- og sosialministeren når han gikk til pressetreffet sitt.

Nå måtte det aksjoneres kjapt for å berge stumpene av jobben hans. Selvkritikk over at han ikke hadde tenkt nok på hvem som var der. Eller at han ikke hadde satt dette inn i kalenderen sin, enda departementet selv ikke fant noen grunn til å sende ham dit. Å be om nåde fra pressen ved å innrømme ministertabber er direkte usmakelig når vi vet at det bare er en måte å klore seg fast i jobben sin på. Spørsmålet er bare om det virker og at pressen denne gang lar seg dysse i søvn.

En tror neppe at dette var noe lurt som statsministerens kontor hadde tatt initiativet til, men faktum er at det burde man gjøre en gang imellom. Å besnære de utvalgte for deretter å la dem drite seg så grundig ut etterpå, er en øvelse alle demokratiske stater regelmessig burde ta seg råd til.

Et tiltak som dette kan renske ut litt overflødig selvhøytidelighet fra den innerste kretsen. En bør av og til sjekke ut hvem som føler at intelligensen deres sprenger den normale skalaen. I det perspektivet er 25 millioner en billig hestekur.

Hva så med Nicolai selv? Gjorde han dette for å skaffe seg denne jobben i oljefondet? Det vet vi ikke. Vi vet også lite om det som foregikk i tiden fra Oljefondets sjef Slyngstad sa han ville gi seg i oktober -19 til dette seminaret gikk av stabelen.

Er så Nicolai Tangen en bra forvalter av oljefondet? Det vet heller ingen nå, siden han ikke har fått prøve seg, men det ser ikke så verst ut.

I alle fall kan han ikke være et mer tvilsomt papir enn den gjengen han fløy over Atlanterhavet frem og tilbake til dette universitet sitt i Philadelphia. Det er denne gjengen som har lagt det store egget denne gang. Ikke den spandable Nicolai som sikkert kan bli en god forvalter av pengene våre.