En rasert kulturskole

Dersom Kulturskolen kutter et lærerårsverk, kuttes også inntjeninga, som videre fører til at tapet må dekkes ved å kutte flere stillinger.

Innleggsforfatter Berit Fonnes 

debatt

I Økonomirapport 1–2020 for Tromsø kommune foreslås det et kutt på Kultur på 7.349.000 kroner. Kuttet skal fordeles på de fire enhetene Kultur og idrett, Kulturhuset, Bibliotek og byarkiv, og Kulturskolen. Tidligere har kommunen ønsket å skjerme barn og unge, men ikke denne gang. Dermed åpnes det for kutt i Kulturskolen, et kutt som vil ramme Kulturskolens elever og ansatte mangedobbelt, på grunn av den effektive driftsformen Kulturskolen har i dag.

Kulturskolens midler går i all hovedsak til lærerlønninger. Et større kutt må derfor tas herfra. Kulturskolen har imidlertid en del inntjening, i all hovedsak fra elevkontingent. De lærerstillingene med minst inntjening har en inntjening på cirka 39 prosent. Når kommunen gir et tilskudd på en million kroner, genererer det altså inntekter på minst cirka 390.000 kroner. Disse inntektene lager vi kulturskoletilbud av.

Dersom Kulturskolen kutter et lærerårsverk, kuttes også inntjeninga, som videre fører til at tapet må dekkes ved å kutte flere stillinger. Et større kutt vil altså medføre en økonomisk kjedereaksjon. I tillegg skal kuttet gjennomføres i 2020. Vi har dermed bare halve budsjettåret å gjøre det på, noe som betyr at vi må kutte dobbelt i høsthalvåret for å få effekt for hele året. De foreløpige utregningene viser at hvis vi kutter i de stillingene som har minst inntjening må kuttet ganges med en faktor på 2,28 for å få den effektive virkningen. For å kunne gjennomføre et kutt på 1.000.000 kroner vil vi altså–i beste fall–måtte kutte 2.278.689 kroner. Det tilsvarer bortimot 570 elevplasser og åtte stillinger, i 2020. Per i dag har vi cirka 22300 elevplasser og 40 årsverk. Må vi kutte i stillinger med høyere inntjening kommer vi enda dårligere ut.

Det er imidlertid ikke mulig å få inntjening på stillingskutt umiddelbart, slik denne utregningen legger til grunn. Omstillings- og oppsigelsesprosesser tar tid, og det er lite trolig at man vil ha noen effekt av et kutt i personale i inneværende år. I beste fall vil prosessen være klar til 1. desember, og da vil man kunne spare 1 månedslønn. For å få effekt av å kutte 1.000.000 kroner må man da si opp over 20 årsverk i 2020, det vil si halve staben. Da har vi ikke regnet med den genererte egeninntekten på 39 prosent.

Hva vi da har igjen av midler, og–ikke minst–hva vi har igjen av faglig kompetanse, har vi ikke klart å overskue. I dette scenarioet er det i hvert fall lite kulturskole igjen i 2021.

Kutt i Kulturskolens budsjett har altså dramatiske konsekvenser for midler til å drive kulturskole for, målt i antall elever. Det har også dramatiske konsekvenser for fagtilbudet ved kulturskolen. Kulturskolen har ansatte med spisskompetanse på svært mange områder, og flertallet av de ansatte jobber i små stillinger. Flesteparten er alene på sitt fagfelt. Dersom vi må kutte i årsverk er det uunngåelig at vi må kutte i fagtilbud. Vi har ikke ansatte som kan ta over en annens fagområde. Da vil Kulturskolen ikke lengre kunne tilby opplæring i eksempelvis keramikk, cello, klarinett, musikal, moderne dans og korps i skolen.

Generelt i kommunebudsjettet pekes det på at sykefraværet er noe av grunnen til kommunens budsjettsprekk. Å få ned sykefraværet er et satsingsområde for å få orden på kommuneøkonomien. Sykefraværet i Avdeling Kultur og idrett er imidlertid det laveste i Tromsø kommune, 5,3 % i årets første to måneder, det gjelder også enheten Kulturskolen. Med de foreslåtte kuttene er det vanskelig å se for seg at Kulturskolen klarer å holde sykefraværet så lavt som nå. Det er betimelig å stille spørsmål om hvor mye en sånn besparelse egentlig vil koste.

Gjennom mange år med nedskjæringer har Kulturskolen gjort det den kan for å opprettholde gode elevtilbud på magre budsjetter. Nå er driftsformen så til de grader effektivisert at slike kutt som nå er foreslått kan rasere hele Kulturskolen. Vi tør minne om at Kulturskolen er en av de viktigste forutsetningene for at Tromsø kommune er en kulturby, og vi ber politikerne reflektere over hva konsekvensene av dette foreslåtte kuttet vil ha å si for Tromsøs barn, unge, voksne og gamle, med og uten funksjonsnedsettelser, for forebygging av utenforskap og rusproblemer hos ungdom, som mestringsarena for innbyggere i alle aldre, for Tromsø som kulturby og for byens omdømme og ambisjoner om å være både arktisk hovedstad og et attraktivt turistmål.

Et kutt i Kulturskolen ser kanskje ut til å gjøre kommunebudsjettet vakrere, men i realiteten vil det gjøre Tromsø til en svært fattig kommune.