Nå vil jeg også være med i denne debatten om Nord-Norges rolle og (u)synlighet under krigen. Igjen har den blusset opp i forbindelse med markeringene av at det er 80-år etter krigsutbruddet i 1940 og 75 år etter slutten av krigen.
Jeg vil ikke blande meg inn i den pågående debatten, men jeg har et annet eksempel på usynliggjøringen av Nord-Norge som jeg stadig blir overrasket over at ikke flere har merket seg: Det gjelder filmen «Kongens Nei», denne strålende filmen med fantastisk gode skuespillerprestasjoner, den var så god at jeg så den to ganger da den kom i 2016. Men hver gang jeg har sett den, blir jeg så enormt skuffet over måten den slutter på. Den slutter som om krigen sluttet i Sør-Norge og kongefamilie og regjering dro derfra til England.
Omtrent ikke et ord blir sagt om at regjering og konge drar nordover og holder fronten gående i nord i nesten to måneder til før de drar til England. Den dramatikken utelates rett og slett – ikke engang slutten av filmen sier noe om dette. Kongens opphold i London er med, men ikke hans opphold i Troms!
Jeg prøvde å trøste meg med at filmskaper Erik Poppe sikkert hadde planer om å lage en del 2 der dette skulle tas opp. Men så har ikke skjedd. For meg er dette en sørgelig, men også irriterende mangel ved denne filmen om den dramatiske starten på krigen i Norge. Her kunne filmen, vårt sterkeste medium, virkelig ha bidratt til å gi Nord-Norge den plass vår landsdel fortjener i vår krigshistorie.