Ergoterapeuter er muliggjørere

27. oktober er ergoterapiens dag. Ergoterapeuter over hele verden markerer vårt bidrag til bærekraftige helsetjenester. På verdensbasis finnes det 528.000 ergoterapeuter som jobber etter visjonen «rett til aktivitet og deltakelse for alle». Nesten 5000 jobber i Norge. Ved UiT – Norges arktiske universitet utdanner vi årlig rundt 25 ergoterapeuter. Vårt bidrag i dag er å gjøre innbyggere i Nord-Norge oppmerksomme på hvorfor ergoterapi er en viktig tjeneste for folk.

Ergoterapeuter har søkelys på å gjøre hverdagslivet mulig, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Jan Haas / NTB scanpix

debatt

Tromsø er Nord-Norges største kommune med nærmere 77.000 innbyggere. Selv i et velutviklet velferdssamfunn finnes det mennesker som faller utenfor. De faller ut av skolen, utenfor arbeidslivet, er ensomme i omsorgsboliger, har økende rus- og psykiske vansker, er bostedsløse eller har ikke funnet sin plass i nord etter flukt. Mange trenger støtte til å kunne delta i meningsfulle aktiviteter etter evne, behov og interesse, slik at ingen utelates, jamfør FNs bærekraftsmål. Da trengs ergoterapeuter!

Alle trenger tilhørighet, fellesskap og aktivitet. Hverdagen består av ulike aktiviteter som påvirker helse, trivsel og tilhørighet. Ergoterapeuter har søkelys på å gjøre hverdagslivet mulig, og finner løsninger når det oppstår gap mellom funksjonsevne og hverdagens krav. Ergoterapeuter mener mennesker har rett til å engasjere seg i meningsfulle aktiviteter uavhengig av alder, diagnose og sosial status.

Hva som er meningsfullt er individuelt. Gjennom deltakelse i meningsfulle aktiviteter opplever vi å være til, og bli den vi trenger og ønsker å være. Det ser vi eksempler på i dagens globale pandemisituasjon. Folk ønsker å gjøre det de vanligvis gjør, fordi rutiner gir mening, stabilitet og identitet. Folk ønsker å kunne samle familie og venner, gå turer, være på hytta, kino og konserter. Barn ønsker å leke med venner, ungdom vil «henge rundt», eldre vil ha besøk.

Ergoterapeuter er opptatt av personers ressurser. Søkelyset er på viktige aktiviteter i personers liv, og hvordan personer selv vil delta i disse. Personers ønsker og muligheter for aktivitet og deltakelse står derfor i hovedfokus.

Mange barn hindres i å delta i lek, skole og nærmiljø, og opplever utenforskap av flere grunner. Ergoterapeuter bistår barn og familien for å fremme deltakelse i lek, ulike aktiviteter i skolen, i fritidsaktiviteter med andre barn og til økt selvstendighet i påkledning og andre hverdagsaktiviteter i hjemmet. Tilrettelegging av omgivelsene og veiledning av voksenpersoner står sentralt.

Mange ungdommer erfarer press og stress. Ergoterapeuter bistår ungdommer i skolen, i jobb og fritid. Vi samarbeider med den enkelte ungdommen eller hele familien, og vi tilbyr ulike former for gruppetilbud for ungdom. Vi kartlegger og gjør tilrettelegginger i både fysiske og sosiale omgivelser. Vi igangsetter ønskede aktiviteter for å fremme arenaer slik at ungdom kan møtes for å gjøre ting i lag, bli kjent og utvikle vennskap. Det forebygger utenforskap.

Mange voksne faller utenfor arbeidslivet. Unge voksne tilsvarer 5000 hele skoleklasser som verken er i utdanning eller i arbeid, viser tall fra NAV. Vi er i frontlinjen med å hjelpe voksne i fare for permanent utenforskap inn i arbeidsforhold og redusering av sykefravær. Vi har ekspertise på (hverdags)rehabilitering, universell utforming og velferdsteknologi. I Tromsø kommune jobber mange ergoterapeuter med mål om å bidra til at mennesker med rus og/eller psykiske utfordringer får en bedre hverdag på egne premisser og økt livskvalitet.

Mange eldre opplever også utenforskap. Økende alder gir flere helseplager, og ny teknologi gjør det vanskelig å henge med. Flere erfarer at det sosiale nettverket blir mindre. Samtidig har mange eldre ressurser som kan være med å opprettholde egen og andres helse og trivsel. Ergoterapeuter jobber med eldre i ulike livssituasjoner og bidrar til at så mange som mulig kan erfare meningsfulle hverdager ut fra sine forutsetninger og ressurser. Vi bidrar til å flytte ressursbruken fra pleie og passivitet til mestring av og frihet i eget liv, slik kvalitetsreformen «Leve hele livet» etterlyser.