Ny forbindelse til Kvaløya; prioriter gang, sykkel og kollektiv

debatt

Det er på høy tid å få på plass en ny forbindelse til Kvaløya. Dagens trafikkproblemer er velkjente med bilkøer, vanskelig fremkommelighet for bussen, og beredskapsmessig sårbarhet. Men trafikken gir også støv og støy og klimagassutslipp. Dagens problemer må løses.

I tillegg kommer morgendagens utfordringer og muligheter for Tromsø som by og dens rolle i regionen. Derfor blir beslutningen om Kvaløyforbindelsen også et veivalg om både by- og regionutvikling.

Nå har et flertall i Tromsøpolitikken gått inn for en Kvaløyforbindelse via Håkøya. Det bringer Håkøya og knutepunktet Eidkjosen nærmere Tromsøya enn området Storelva er i dag. Det gjenstår mange runder før denne løsningen blir mer konkret. Men det som uansett er viktig i tiden fremover er å fokusere på hvordan en forbindelse til Kvaløya kan gi et løft for gående og syklende og utløse effekter for en grønnere byutvikling.

Dagens tilbud for gående og syklende til og fra Kvaløya er ikke veldig attraktivt om man vil øke denne delen av trafikken; et smalt fortau deles av et økende antall myke trafikanter, konstruksjonen på den over 40 år gamle brua gir ikke rom for utvidelse. Når en ny forbindelse planlegges må man derfor velge løsninger som gjør det svært attraktivt å ta beina og sykkelen fatt. Da må det bli bru, som også er billigere å bygge og drifte enn en Tunnel.

Gang- og sykkelbanen må være mye bredere enn på dagens bruer og godt adskilt fra støv og støy fra biltrafikken. Da må man være nyskapende. En mulighet er å legge gang- og sykkelbanen i et nivå over kjørebanen. Slik vil brua oppleves som en ’gågate’ over sundet, og ikke som en støy og støvbelastet smal skulder på brua. En bru til Håkøya gir en mer gang- og sykkelvennlig stigning enn Sandnessundbrua. Det skal være en god og trygg opplevelse å krysse sundet, langt mer enn en hverdagslig nødvendighet, snarere en attraksjon.

Hva med å utnytte brua som utsiktspunkt med benker? Eller tråkke skispor der om vinteren? Det er slike ambisjoner vi må ha når det skal bygges en bru for fremtiden.

I tillegg kommer andre viktige grønne grep som økt bussfrekvens med metroløsninger og miljøvennlig ny bebyggelse rundt bruhodene. Passivhusstandard og nye energiløsninger vil være deler av en slik satsing langs den nye forbindelsen.

På samme måte må den nye Stakkevollvegen med doble kollektivfelt følges opp av en effektiv, bærekraftig, tett og høyere utnyttelse av arealene mellom sentrum og Breivika. Det skal være attraktivt å velge grønt. Venstre vil legge til rette for at svært mange flere gjør slike valg, gjennom nyskapning, og utvikling av gode løsninger.