Bybane kan samle Tromsø

Debattinnlegg av Ståle P. Fremnesvik

  Foto: Montasje

debatt

Ny vei og bru til Kvaløya vil åpenbart utløse enten bompenge- eller rushtidsavgift, uansett hvor den kommer. En bybane kan spare oss alle for dette. Kollektivtilbudet i Tromsø vil bli fantastisk mye bedre, og dermed dempe biltrafikken betydelig, både på Sandnessundbrua, i Giæverbukta, på Tverrforbindelen og i Breivika. Ideen bør samle Tromsø politisk, slik at verken fylkespolitikere eller staten finner grunn til å stoppe oss.

Les også: Vil ha bybane i Tromsø sentrum

Responsen på mine debattinnlegg, i iTromsø forrige torsdag og i Nordlys sist søndag (digitalavisa), har vært hyggelig. Blant anna har flere delt det, og jeg registrerer at også mange jeg ikke kjenner har lest og likt tankene. Hovedtanken er altså bybane Sentrum-Breivika-Langnes-Kvaløysletta, med noen få stasjoner til, og ei boligutbygging som øker passasjergrunnlaget til denne allerede smarte traseen. Reisetida vil forkortes radikalt for mange. For i tillegg til at banen blir svært rask og trygg mot forsinkelser, vil den også spare byen for mange mil med bussruter, som nå også får betydelig høyere regularitet.

Sjøl har jeg venta på forsinka buss fra Storelva tre ganger siste uka, på tre forsøk. Rute 42 har en trasé på 2,5 mil, Eidkjosen-Skattøra. Små forsinkelser oppstår underveis, og forplanter seg relativt ofte. Det er særlig køene i Giæverbukta, samt videre inn mot og gjennom sentrum, som forsinker. Med mitt omtalte bybaneforslag, i tunnel halve banen, vil mesteparten av kollektivtrafikken spares for Tromsøyas verste trafikkmaskiner, som igjen spares for en rekke bilister, som skjønner at de kommer raskere frem med buss og bane. Rute 42 kan forkortes til 5,5 kilometer, nesten 80 prosent. Fra Storelva skal den sjølsagt opp i den for lengst nesten helt utbygde busstraseen gjennom Strand. At denne ikke er tatt i bruk enda, er et grelt eksempel på hvor håpløs Tromsøs byplanlegging ofte er. Det koster byen flere bussbrukere hver dag. Det naturlige er at rute 42 ender et sted ved Slettatorget. Der kan man dessuten bygge et parkeringshus, f.eks. nedover i bakken sør for Rema 1000, samt rulletrapp/heis ned til stasjonen. Også rute 40 kan spares for turen over brua. I stedet tar den passasjerene med fra Slettaelva til Slettatorget, før den svinger opp til Durmålsveien for å hente ned noen passasjerer til. Utenom rushtida kan muligens rute 40 og 42 betjenes av én og samme buss. Også distriktsrutene vil naturlig ende ved bybanen.

Og fordelene er mange. Byens kanskje oftest forsinka buss er rute 34. Særlig tregt går det når den på vei fra UNN/UiT skal kjøre ikke bare én, men to ganger, gjennom rundkjøringene i Giæverbukta. Med bybane blir dette nå endestasjon, mens den andre blir ved banestasjonen Sentrum Sør. Legges den sør for Polaria, slipper rute 34 også forsinkelsene i Sentrum.

Det stopper ikke der. I dag opererer tre ruter (20, 21 og 24) Dramsveien. Med bane langs Stakkevollveien, kan man redusere disse høytrafikkrutenes 250-300 daglige turer langs Dramsveien ned til cirka 50. Da vil de omtalte konfliktene mellom bussjåfører og syklister der så å si forsvinne. Også en del andre ruter vil kunne fjernes eller kortes inn betydelig, og få bedre regularitet. Tilbudet blir så mye bedre, at også bydelene på fastlandet vil sikle etter bybane.

I tillegg til mange positive tilbakemeldinger, har sjølsagt en og anna kritiker stukket hodet frem. Det blir for dyrt, mener de. 4-5 milliarder tar én ut av det blå. Bergens første bybanetrasé – Sentrum-Nesttun, kosta 2,25 milliarder kroner for pluss/minus fem år sida. Den er 9,8 kilometer og har 15 stasjoner. En bybane Sentrum Sør – Breivika – Kvaløysletta blir faktisk kortere og raskere, med 9-10 strategisk plasserte stasjoner. Tunnelen fra Breivika, under handelsparken og flyplassen, vil fordyre. Samtidig sparer den oss for dyre trafikkløsninger og arealkonflikter. Det må sjølsagt utredes, men kanskje kan man få dette til for 3-3,5 milliarder kroner? Tilbudet blir så populært, at man kan spare seg for bru Langnes-Selnes. Den anslår vegvesenet vil koste 1,4 milliarder kroner. Den enda dårligere løsninga via Håkøya er adskillig dyrere. Dessuten skal Tromsø få 260 millioner kroner i kollektivmidler de neste fire årene. Det forutsettes at biltrafikken reduseres i forhold til kollektivtrafikken. Med bybane blir sistnevnte vinneren, og vil utløse større andeler kollektivmidler, som bidrar til finansieringa.

Alternativet er altså å bygge ei bru, som i beste fall vil løfte busstilbudet et bittelite hakk. Staten kommer åpenbart til å kreve bompengeandel, som vil dra ut i tid, siden folk heller kjører gratis over Sandnessundbrua. Riset bak speilet er rushtidsavgift. Men med en bybane blir kollektivbruken så mye større, at man trolig kan spare seg for det. Hvis ikke bybaneløsninga danner grunnlag for et bredt forlik mellom alle partiene i Tromsø, så skjønner de lite. Da er festtaler viktigst. Heldigvis ble det faktisk vedtatt å utrede bybane i siste kommunestyremøte, men skjærene i sjøen er like mange som mulighetene. Er partiene villige til å stå sammen for Tromsø?

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

debatt