Lærerikt Facebook-liv

Man har lært mer om andre etter å ha vært på Facebook noen måneder enn man har lært gjennom hele det virkelige livet. For på Facebook viser folk sitt sanne jeg, i det virkelige livet kan de snakke og smile og gi inntrykk av at de liker en, men på Facebook glimrer de med sitt fravær.
debatt

Det virkelige livet og det digitale Facebook-livet henger nøye sammen, merker man seg. Man ser at de som er populære ellers i livet også er de som får likes på Facebook. Man kan vedde på at hadde en mindre populær person lagt ut samme bildet som den mer populære, ville det ikke blitt mange likes. Selv om antall likes ikke er det som betyr noe i seg sjøl, så sier det en del om hvilke venner som «står fram» som venner.

Facebook kan brukes til å «teste» ut folk, noe jeg gjør hele tida sjøl om det ikke virker sånn. Jeg merker meg hvem av vennene som jeg merker noe til og hvem som glimrer med sitt fravær. Sender man venneforespørsler til noen for å få vite hvor man står i forhold til om man er likt hos dem eller ikke, så kan man raskt sjekke om de avslår ved å se om det står «legg til venn». Ikke alle vet at man kan finne ut av avslag på den måten.

Man kan få seg en del bakoversveiser ved å sjekke det når man ser at folk man hadde inntrykk av likte en blankt har avslått. Når til og med «familie» avslår og blokkerer, lurer man på hva man har gjort den personen. Sender man da PM for å få vite hva som skjer, blir man møtt med en vegg av taushet. Tausheten er det verste siden man ikke aner hva grunnen til isolasjonen og ensomheten skyldes siden man ikke har gjort gjeldende personer noe så vidt man vet.