Forsvaret har fått en stor og alvorlig sak i fanget. Nei, jeg snakker ikke om krigen i Ukraina eller rapporten som slår alarm om tilstanden i det norske Forsvaret. Denne uken avslørte NRK at varsler mot ledere i Forsvaret ikke har fått noen konsekvens. Av 70 varsler NRK har kartlagt, er 17 av dem mot navngitte toppledere. Enkelte tilhører forsvarssjefens innerste krets.

Det er ikke småtterier det er snakk om. Her er ett av flere grove eksempler NRK har brakt til torgs:

En skipssjef på en av Sjøforsvarets missiltorpedobåter brakk fingeren på en politibetjent i fyllearresten etter et julebord. Etter to og en halv måned i fengsel, der båt og mannskap måtte ligge i dokk, gikk han rett tilbake i tjeneste som skipssjef. Offiseren steg i gradene og gjorde karriere videre, blant annet i utenlandstjeneste – med høyeste sikkerhetsklarering.

Et annet: En major i Hæren ble tatt for fyllekjøring, og forsøkte etterpå å presse en av sine underordnete oversersjanter til å lyve om hendelsen til politiet. Han ble dømt for forholdet, men beholdt graden sin og en jobb på samme nivå i Forsvaret.

«Vi ser at det er en tendens til det at toppene beskyttes. Og det er veldig trist og veldig farlig, fordi det svekker tilliten til hele varslingsinstituttet», sier Jens Jahren, leder i arbeidstakerorganisasjonen Befalets Fellesorganisasjon (BFO).

Etter en noe uheldig første reaksjon på avsløringene, har forsvarssjef Eirik Kristoffersen nå varslet en ny, fullstendig gjennomgang av varselssakene. Forsvarsministeren har også krevd en rapport fra Kristoffersen om Forsvarets håndtering av sakene.

Og hvem er så forsvarsministeren, som «forventer at Forsvaret tar sitt ansvar som arbeidsgiver», og som sier at det skal være «nulltoleranse» for mobbing og trakassering i Forsvaret? Jo, det er Bjørn Arild Gram, AKA «badstu-Gram».

Han som var med på Senterpartiets eksklusive, eller skal vi si ekskluderende, guttetur med hytte, fest og badstue. Den som endte med at tidligere partileder Liv Signe Navarsete fikk en melding fra en hittil ukjent fest-avsender, med teksten «vi har lyst på fitta di».

Saken fikk absolutt null konsekvenser, annet enn en sterk usikkerhet blant Senterpartiets kvinnelige medlemmer, om partiets varslingsinstitutt er noe annet enn en dårlig vits. Årsaken er at alle mennene som deltok på festen bestrider at de var involvert, eller vet hvem som var det. Gram er intet unntak. Hysj-kulturen er med andre ord utbredt langt utover Forsvarets avdelinger.

Parallellen til saken forsvarssjefen nå har fått i hodet er slående. Eller for å si det med en kommentar fra et forum for folk i Forsvaret: «Når vil dette ende og noen lytte og handle? Imens skriver «gutteklubben grei» tjenesteuttalelser på hverandre, og klapper hverandre på ryggen. Kan du ikke gå rett opp, flytter vi deg bare litt til siden og så opp».

Til alt overmål arvet Gram forsvarsministerposten fordi hans forgjenger Odd Roger Enoksen måtte gå etter varsler om uakseptabel adferd.

Det er ingen andre enn Gram selv, og en eller flere av de ni andre hytte-deltakerne, som vet om han vet, og ikke minst om han var medskyldig i overtrampet mot Navarsete.

Man kan argumentere mot en kollektiv avstraffelse, det er ikke akkurat et velansett grep i vårt samfunn. Men i tilfeller som dette, der alle holder kjeft, kommer en ikke til en konsekvens uten at det rammer alle de involverte. Om man ikke er villig til å stille en sik makt bak kravet om nulltoleranse for diskriminering, hvilket innhold har kravet egentlig da?

Er det én etat i det offentlige som er godt bevandret i verktøykassa «kollektiv avstraffelse», så er det Forsvaret – nettopp av grunnen nevnt over. Men lederne slipper altså unna, særlig jo nærmere toppen de kommer, skal vi tro befalets og offiserenes interesseorganisasjoner.

Er det strengt tatt en straff ikke å bli utnevnt til minister, når en fra før er direktør med strålende karriere? Det er langt mindre vektige momenter som har avskrevet kandidater fra å bli ministre, enn en uavklart tilknytning til en ugrei hendelse. Det vet alle som har sett en statsminister uttale seg om hvorfor regjeringskabalen ble som den ble.

Den aller viktigste grunnen til at statsminister Jonas Gahr Støre, og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum bør ta dette langt mer alvorlig enn de hittil har vist, er at det går rett inn i kjernen av hva politikerne og Forsvaret trenger for å fungere: Tillit og troverdighet.

Kan en minister med en uavklart hysj-sak hengende over hodet, ha tilstrekkelig troverdighet når han krever at varsler får konsekvenser i etaten han leder?

Etter debatten blant forsvarets egne ansatte å dømme: Nei.