Undersøkelser viser at nesten 20 prosent av det norske folk lar være å gå til tannlegen av økonomiske grunner. Støtteordningene som finnes, er forbeholdt ungdom og særlig svaktstilte grupper. Støre-regjeringen har lovet å utvide disse særordningene – i første omgang.

Tidligere i sommer skrev iTromsø om David som fikk akutt tannverk, men som ikke hadde råd til å gå til tannlegen. SV har i flere tiår kjempet for å utvide velferden med å bygge opp den offentlige tannhelsetjenesten, og i kjølvannet av iTromsø-saken uttalte stortingsrepresentant fra Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, at tenner må bli en del av kroppen i helsevesenet – altså likestilt med armer og bein.

Med det foretrukne støttepartiet SV som pådriver vedtok regjeringen før helgen å nedsette et offentlig tannhelseutvalg. Oppdraget er å utrede og vurdere ulike modeller for at «tannhelsetjenesten blir likestilt med andre helsetjenester». Målet vil i og for seg de fleste være enig i. At tennene utgjør et hull i velferdsordningene, er en nærmest klassisk problemstilling i den helsepolitiske debatten.

Problemet får ny aktualitet i en tid hvor flere sliter med å betale strøm, mat, drivstoff og renter. I trangere tider kan både jevnlig tannkontroll og behandling som er nødvendig, men ikke akutt, fort bli noe som velges bort, selv om utsettelser kan koste dyrt. Utvalget skal utrede både et tak på egenandeler, å legge tannbehandling inn i folketrygden – og å utvide det offentliges ansvar for tannhelsetjenesten.

Det kan – foreløpig i en parentes bemerket – bli interessant å se i hvilken grad budsjettpartneren SV har tenkt å koble det sistnevnte punktet til et annet utvalg regjeringen nedsatte samme dag, nemlig det som skal utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut av velferdssektoren. Stort sett alle tannklinikker drives jo av private eiere, som må ha overskudd for blant annet å kunne investere i nytt utstyr – og som etter venstresidens definisjon sannsynligvis er velferdsprofitører som staten bør kjøpe ut og selv ansette.

I første omgang blir det interessant å se hvor omfattende forslag til tannhelsereform regjeringen ender opp med. Ap/Sp og SV gir inntrykk av enighet om å prioritere vanskeligstilte grupper. Denne prinsipielle enigheten er trolig partene nødt til å holde fast ved i overskuelig fremtid.

For det er som kjent ikke bare «vanlig folk» som får det trangere fremover. Lytter man til finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) mantra, må også staten husholdere langt strengere enn hittil. I så måte er tiden ute for mer av alt til alle. I fremtidige forhandlinger om opptrapping av en etterlengtet reform for tannhelse, skjerpes nok også kravene til magemål.