Det har vært unntakstilstand om lakseoppdrettsnæringa siden 28. september da regjeringa la fram forslagene om grunnrenteskatt og avgiftsøkninger for næringa. Lobbybransjen i Norge går for full maskin. Omfattende permitteringsvarsler til ansatte hos Lerøy og Salmar begrunnes i skatteforslaget. Ingen vil kjøpe norsk oppdrettslaks lenger, får vi høre. Så kommer det melding om at fra 1. juli til 1. oktober har Lerøy hele 800 mill. kroenr i driftsresultat, og venter enda bedre resultat i siste kvartal i år. Salmar har tilsvarende tall. Men «mye vil ha mer», som det heter ordtaket. Rødt mener at det nå i stedet er nødvendig å si at nok er nok!

For under denne unntakstilstanden er den felles kystsoneplanen for Balsfjord, Tromsø og Karlsøy kommuner under politisk behandling. Kommunestyret i Tromsø skal behandle saka 23. november. I denne planen, som er en arealplan for strandsona og sjøområdet ut til ytterste skjær, er det kun oppdrett av laks, samt litt areal til tang/tare-produksjon, som får økte arealer til disposisjon. Fiske, fritid, turisme o.l. får dermed redusert sine arealer. Det foreslås 12 nye områder som lokalitet for laks/ørret og 5 for tang/tare i regionen. Det høres kanskje ikke så mye ut, og det er jo flertall på Stortinget for å øke virksomheta til oppdrettsnæringa.

Men det er mange gode grunner til å ikke sette av enda mer areal til evig tid for oppdrett av fisk i åpne anlegg i sjø. Både Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) og Statsforvalteren har kommer med flere innsigelser, blant annet mot de spede forsøkene fra administrasjonen i Tromsø kommune om å kreve miljøtiltak, dvs. begrense forurensing fra noen av de nye oppdrettslokalitetene. Disse myndighetene mener det ikke er lovhjemmel å stille slike funksjonskrav. Derfor anbefaler de heller, at dersom kommunen mener det bør stilles slike krav, å ikke sette av området til oppdrettsvirksomhet. Dette tar altså Rødt til følge.

I saksfremlegget går det også fram at oppdrettsnæringa, «aktørene», ikke ønsker at det skal settes i verk utvida tiltak for overvåking av fiskehelse- sykdomsutviklinga når det nå foreslås økning i mengde oppdrettslaks i vår region. Det gir ytterligere grunn til å si nei til utvidelse. Ønsket om å følge opp fiskehelseutviklinga kommer ikke uten grunnlag i virkeligheta.

De siste årene har det vært dramatisk økning i oppdrettsvirksomheta uten offentlig debatt. Siden forrige kystsoneplan ble vedtatt i 2015 har dette vært 81,1 % økning i maksimal tillatt biomasse (MTB) i denne regionen (Balsfjord, Tromsø, Karlsøy). Hele 56865 tonn har økninga vært ved at enkeltlokaliteter er kraftig utvida. Dette tilsvarer 15–16 lokaliteter med 3600 MTB, som var standard størrelse på lokaliteter da forrige kystsoneplan ble vedtatt. Det er fylkesrådet (TFFK) som gir tillatelse til disse formidable økningene, og kommunene er kun høringsinstans. Ikke i noen av disse sakene har det vært gjort konsekvensutredninger eller stilt krav om redusert forurensing.

Det betyr at mengden forurensing i sjøen fra oppdrett i vår region nesten er fordobla på 7 år.

Rødt vil derfor foreslå at Tromsø kommune ikke setter av areal til en eneste ny oppdrettslokalitet i sjø når Kystsonenplanen 2023–2033 behandles i kommunestyret 23. november.