Skrevet av Bendik Woie, gruppeleder for Rødt

Det har over lengre tid vært et kjent problem i Tromsø kommune at situasjonen i kommunale boliger og omsorgsboliger ikke har vært god. Det har vært for få av dem, de har ikke blitt vedlikeholdt godt nok og det har vært mange ulike deler av kommuneorganisasjonen som har vært involvert. Mange kokker mye søl. Politiske initiativer til å endre på det har møtt på kvist.

Endelig kan det se ut som noe skjer, skulle man tro. Men det er gode grunner til å være skeptisk til om løsningen med å flytte ansvaret ut i et kommunalt foretak, og eventuelt også et aksjeselskap, løser problemene.

Saken kom først opp i kommunestyret sommeren i fjor. Innstillingen fra administrasjonen var å endelig samordne de ulike ansvarsområdene i en egen enhet i kommunen, underlagt kommunedirektøren. Det var en tydelig føring at det måtte følge med økte driftsrammer, til vedlikehold og investering. Og økte investeringer i nye boliger. Det kunne iverksettes fra 1. januar 2022.

Innstillingen ble avvist, og det ble heller satt i gang en ny prosess. Samtlige partier utenom Rødt sto bak. Den nye saken kommer nå til politisk behandling, men vil ikke bli iverksatt før 1. januar 2023, om ett år.

For om det i første omgang var en erkjennelse av at dette feltet måtte prioriteres politisk om situasjonen for beboerne i kommunale boliger for vanskeligstilte eller omsorgsboliger, er det andre ting som er i fokus i denne omgang. «Avkastning på kapitalverdien» og «bedriftsøkonomiske krav til nivået på driftskostnader» er målet. Det er en ærlig sak, men er det det som skal være i fokus når vi snakker om kommunale velferdstiltak? Og vil det i så fall være til det beste for de som skal bo i kommunale boliger fremover? Det sier sakspapirene ganske lite om. Brukerperspektivet er ikke til stede.

Rapporten fra administrasjonen sier til og med «Det understrekes at aksjeselskapet i seg selv ikke bidrar til en sunnere boligøkonomi. Økt lånefinansiering i aksjeselskapet må uansett betjenes gjennom leieinntekter, andre inntekter, ev. lavere utgifter eller overføring fra kommunen.»

For dette er det sentrale: Uansett vil boligene finansiert gjennom brukerbetalinger og leieinntekter, i tillegg til inntektene over kommunebudsjettet. Om ikke selskapet skal holde på med helt andre ting også, utover velferdsboliger?

Det er ikke lenge siden Tromsø Kommune sist opprettet et kommunalt foretak, Tromsø Brann og Redning KF. Så langt har det vært vanskelig å se suksessfaktorene. Økte administrasjonskostnader ble trukket fram som en årsak til å måtte kutte i andre deler av brannordningen. Konflikter mellom styre og kommunestyret som sjeldent blir like sterke innad i kommuneorganisasjonen. Kanskje er en evaluering på plass før man går videre på neste?

Rådgivningsselskapet BDO som har utredet AS-modellen for kommunen varsler om dårligere lånebetingelser for et AS som blir et selvstendig juridisk subjekt, og at mulighetene kommunen har for å søke momsfritak for mange av boligene som skal anskaffes faller helt bort.

På toppen kommer bekymringene fra de ansattes organisasjoner, om nye omfattende omorganiseringer, manglende omstillingsavtale, dårligere system for tillitsvalgte i de nye selskapene og svekket trygghet for de ansatte i en mindre organisasjon.

Enda et år med utredning gjenstår etter kommunestyrets vedtak denne uka. Rødt er tydelig på at å holde dette i kommunen, og ikke skape enda flere nye organisasjoner på siden, vil kunne oppnå de viktige målene om bedre og flere kommunale velferdsboliger.