I sommer ble det delt en video på nett av en turist som fisket fra kaia nært et av Mattilsynets kontorer. På videoen ser vi at han får napp og drar opp en småsei. I stedet for å raskt avlive seien, eller løsne den forsiktig for å slippe den tilbake i havet, valgte han å finne en ny fiskestang med en større krok.
Kroken ble kjørt inn i fiskekroppen, gjennom huden, via store muskelgrupper og ut på andre siden. Seien sprellet intenst, og ble holdt fram foran kameraet før den ble kastet ut i sjøen som levende agn. Etter en stund napper det igjen og da drar han en kveite opp på land. I stedet for å sørge for et umiddelbart og effektivt slag mot hjernen og påfølgende avblødning, valgte han å bruke tid på å holde kveita for å filme og ta bilder mens den fortsatt levde.
Mattilsynet mottok en bekymringsmelding fra en person som hadde sett filmen med spørsmål om dette var greit.
Levende fisk skal aldri brukes som agn. Mange håndterer fisk på en forsvarlig måte. Samtidig er det mange som ikke er klar over at fisk føler smerte som andre dyr. Det er ikke så lett å se at en fisk opplever smerte siden fisk ikke lager lyder og ikke uttrykker smerte slik som pattedyr.
Fisk har et velutviklet sanseapparat, med evne til å kjenne frykt og smerte. Det er mest sannsynlig like vondt for en fisk å få en krok tredd gjennom kroppen, som det vil være for et pattedyr. Nettopp derfor forbyr norsk lov å bruke levende agn.
Sørg for en riktig og rask bedøvelse og avlivning av fisken. Når en fisk dras opp på land vil den etter hvert få kvelningsfornemmelser som følge av mangel på oksygen. Hvis fisken bløgges uten først å ha fått et kontant slag mot hjernen med et egnet redskap som bedøvelse, vil den kunne være bevisst i flere minutter og registrere all håndtering som den blir utsatt for fram til den dør av blodtapet.
Dyrevelferdsloven krever at vi behandler fisk skånsomt basert på den kunnskapen vi har om fisk som sansende individer, og det er vår plikt å beskytte fisk mot unødig lidelse i like stor grad som andre dyr.