Eksportverdien av norsk sjømat i en enkeltmåned har heller aldri vært høyere enn i mars i år.
Mars ble nok en god måned for norsk sjømatnæring målt i eksportverdi. Den makroøkonomiske medvinden som næringen har profitert på under pandemien med svak krone, fallende renter og lave oljepriser har imidlertid snudd. Samtidig øker fôr-kostnadene til lakseoppdretterne. Eksportrekorden forteller dermed bare litt om statusen i næringen.
Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12,4 milliarder norske kroner i mars, en økning på 14 prosent fra mars i fjor. Aldri før har det vært eksportert sjømat for like store verdier i en enkeltmåned. Totalt ble det eksportert sjømat for 34 milliarder norske kroner i første kvartal i år, en økning på 22 prosent fra samme kvartal i fjor, også det ny rekord.
Veksten må sees i sammenheng med gjenåpning av samfunnet i den vestlige verden etter pandemien og stadig høyere matvarepriser. For å sette det hele i perspektiv er eksportverdien av sjømat hittil i år høyere enn eksportverdien av norsk sjømat i hele 2005.
FNs matvareprisindeks, som kartlegger prisen på kjøtt, korn, meieriprodukter, matoljer og sukker, viser at matvareprisene i februar nådde sitt høyeste nivå noen gang. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim er i media sitert på at høye priser på mat, kunstgjødsel og energi er en «livsfarlig cocktail», som særlig rammer de med lavest kjøpekraft.
De siste månedene har krona styrket seg i takt med høyere oljepriser, noe som isolert sett har hatt en negativ effekt på eksportverdien. Fra februar til mars styrket krona seg med tre prosent. Målt i euro økte eksportverdien av norsk sjømat med 17 prosent i mars.
De høye lakseprisene fortsetter til tross for krigen i Ukraina, som påvirker ukrainsk og hviterussiske foredlingsindustri, samt russisk produksjon og konsum. Tall fra Sjømatrådet viser at det ikke ble eksportert noe laks til Hviterussland i mars og kun 116 tonn til Ukraina.
På grunn av det russiske importforbudet på vestlige matvarer har ikke Norge eksportert sjømat til Russland siden august 2014. Høy etterspørsel, stor markedsfleksibilitet og negativ tilbudsvekst forklarer hvorfor lakseeksportørene evner å snu varestrømmen. Målt i mengde falt lakseeksporten med 8 prosent i mars.
Snittprisen på fersk hel laks i mars var på 82 kroner. I spotmarkedet falt lakseprisen sammenhengende fra uke 8 til 11, etter den rekordhøye lakseprisen på 93 kroner per kilo i uke 7.
Parallelt med høyere laksepriser øker prisen på innsatsfaktorene i laksefôret slik som soyamel, soyaolje, fiskemel og fiskeolje. I fiskemel og -oljemarkedet har det vært en formidabel prisvekst de siste ukene. Fiskeoljeprisen er eksempelvis nesten 70 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Det øker kostandene for lakseoppdretterne. Laksenæringen profiterer på at fôrkonverteringsraten er betydelig bedre enn for svin og storfe.
Torskeprisen fortsetter på et høyt nivå, selv om landingsvolumet øker og krona styrker seg. Det forteller om et sterk marked og antyder at vi får rekordhøy førstehåndsverdi fra torskefisket i år.
I mars var førstehåndsprisen på fersk torsk i Norges Råfisklag 36 kroner per kilo for fersk torsk og 45 kroner per kilo for fryst torsk. En utfordring for industrien er at førtehåndsprisen på fersk torsk stiger mer enn eksportprisen. Spørsmålet er om markedet allerede har priset inn den forventede kvotenedgangen neste år, eller om prisen vil øke ytterligere i andre halvår. Likeledes lurer usikkerheten rundt sanksjoner mot russisk fisk, noe som teoretisk vil kunne redusere tilbudssiden av nordøstatlantisk torsk med inntil 30 prosent.
Skreimerket torsk har gjort det dårligere enn før pandemien. Når det gjenstår en måned av skreisesongen er det eksportert «kun» 3.811 tonn skreimerket torsk, 19 prosent mindre enn på samme tid i 2020.
I aksjemarkedet snakker man ofte om en korreksjon når børsen faller mellom 10 og 20 prosent. Bortfallet av bærekraft- og miljømerket MSC (Marine Stewartship Council) kan være en forklaring på nedturen. En annen forklaring kan være at prisdifferansen mot blank-iset torsk er for stor.
Tallene fra Sjømatrådet viser at skrei-merket torsk har en prispremie sammenlignet med fersk torsk på 22 prosent hittil i år, mot 16 prosent i samme periode i 2020. En markedsobservasjon i Valencia i Spania viser et eksempel på skrei til 4,99 euro per kilo, marginalt lavere enn eksportprisen på 52 kroner per kilo. Det forteller at noe fisk enten selges på tilbud eller at prisen ble satt ned for å redusere svinnet før holdbarheten løp ut.
Russland, Ukraina og Hviterussland er store konsummarked for pelagisk fisk. Den russiske invasjonen av Ukraina kan dermed påvirke prisbildet på pelagisk fisk. Ser vi på eksporttallene for mars er det for tidlig å konkludere. Samtidig må en stille spørsmål om høyere matvarepriser kan kompenserer for bortfallet av de tre markedene. I mars ble det eksportert sild og makrell for 619 millioner kroner, en nedgang på 12 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Krigen i Ukraina vil påvirke varestrømmen av pelagisk fisk. Trolig vil det gå mer pelagisk fisk til markeder i Midtøsten og Vest-Afrika. Det har vært en enorm vekst i eksporten til Egypt de siste årene. I fjor var Egypt vårt nest største sildemarkedet og vårt fjerde største marked for makrell. Nigeria er et typisk «trekkspillmarked» som kan ta enorme mengder fisk bare prisen er riktig, slik vi blant annet så med silda i 2008 og 2009 og makrellen i 2014.
I øyeblikket er eksportverdien av norsk sjømat rekordhøy, det er nødvendig for å opprettholde lønnsomheten, fordi prisen på energi og fiskefôr har økt kraftig. Prisøkningen på sjømat er imidlertid ikke unik, også prisen på alle andre matvarer øker.