Politiets anbefalinger om å avlyse Pride-markeringer flere steder i landet vekker oppsikt og harme, ikke minst innad i det skeive miljøet.
Hele saken har blitt et svært ubehagelig problem for alle involverte. Etter den rystende masseskytingen i Oslo hevet PST i løpet av helgen nivået til «ekstraordinær situasjon». Politiet i hele landet er nå midlertidig bevæpnet, noe som skal mye til, og som bør være et virkemiddel som ikke tas i bruk i utrengsmål.
Angrepet, som ble utført av én mann, blir vurdert som «en ekstrem islamistisk terrorhandling», der man fortsatt er usikker på om misgjerningene ble utført som en del av en større operasjon eller ikke. Siktedes forbindelser til et radikalt miljø, og at han helt siden 2015 har vært i PSTs søkelys som en radikalisert islamist man har vært oppmerksom på, han var senest inne til samtale med dem i mai, gjør at det nok også er harde evalueringer internt der i gården også.
En svært relevant parallell til avlysningen av Pride-arrangement, er hvordan innstillingen fra PST og politiet var helt annerledes etter 22. juli-terroren. Rosetogene over hele landet ble gjennomført med deres velsignelse, bare tre dager etter terroren, og dette til tross for at man fortsatt ikke visste om det var én eller flere som stod bak.
Likevel mente politiet at de var nok sikre til å tillate dem. Rosetogene var viktig for folket. Det var en samlende og fin markering, der man tok avstand fra vold og heller hegnet om frihet og demokrati; på kryss av generasjoner, religioner, klasser og så videre.
Når nå flere tusen likevel har trosset sikkerhetsrådene til politiet, og dernest tatt til gatene for å markere Pride, indikerer det dessverre en mangelfull tillit til politiets vurdering hos mange. Det er svært alvorlig.
Norge er ingen korrupt politistat, der politiet i seg selv er en selvstendig og uregjerlig maktfaktor. Politiet er der for å beskytte oss, folket. De sitter dessuten på sensitiv og konfidensiell informasjon offentligheten ikke har tilgang til, derfor kan det også være betimelige grunner til å oppfordre til disse avlysningene.
Denne gangen var det en gjerningsmann med tilknytning til et islamistisk ekstremistmiljø. I Pride i USA kom det voldelige trusler fra høyreekstreme kristennasjonalister. Skeive i hele verden er stadig under press, og nå også i Norge, der trusler om vold er den triste virkeligheten. Når de da også nektes å markere Pride, i et tidsvindu der behovet er større enn noensinne, er det alvorlig for både ytringsrommet og den individuelle friheten.
Dette er komplekst og vanskelig på mange nivå. Det er viktig at politiet nå snarest får en oversikt over situasjonen og at man igjen kan tillate arrangement som feirer frihet til å elske og være den man vil. Det samme gjelder den midlertidige bevæpningen. En sviktende tillit til politiet er det siste vi trenger nå.