HARSTAD (iTromsø): Temperaturen var i ferd med å synke ned mot ti minus. Erik Valnes var ikledd en grønn vinterjakke, og hadde blitt intervjuet av de få i media som hadde tatt turen til Kilkam arena, utenfor Harstad. I seg selv et tegn på at langrenn ikke lenger har den statusen den har hatt, etter Petter Northugs exit. Verken VG, Aftenposten, Dagbladet eller TV 2 var å se.

Kvarteret etter at Valnes hadde kommet i mål, var blomsterseremonien unnagjort. I tidenes svakeste startfelt på en NM-sprint hadde 25-åringen vist akkurat hvor mye bedre han var enn resten. Nå handlet det bare om å komme seg inn i varmen.

Utenfor det ytre gjerdet, noen meter unna pressesonen, sto cirka ti unger i røde jakker og ropte etter Valnes som den reneste rockestjerna. Han gikk sporenstreks bort, signerte for alle som ville ha og gjorde akkurat det en nordnorsk langrennsstjerne skal gjøre. Slike opplevelser gjør et NM til noe annet enn et ordinært løp for disse ungene.

Drøyt 2.500 kilometer østover, i den ukjente byen Syktyvkar, konkurrerer Alexandar Bolsjunov i det russiske nasjonale skimesterskapet som går parallelt med NM i Harstad. Som kaptein i nasjonalgarden har Bolsjunov, frivillig eller ufrivillig, blitt brukt for å promotere krigen i Ukraina. Senest i et progandashow i hjemlandet.

For bare en drøy måned siden konkurrerte Bolsjunov og Valnes, gamle kjente fra sporet, mot hverandre i Beijing. Valnes fikk siste stikk i teamsprinten, da han ga Johannes Høsflot Klæbo utgangspunktet som endte i OL-gull. Seks dager senere gikk Russland inn i Ukraina, og sørget samtidig for at omtrent alt av russiske utøvere ikke lenger konkurrerer internasjonalt.

Til NRK hadde Valnes i helga gått langt i å si at russiske langrennsløpere bør si unnskyld før de kommer tilbake i verdenscupen. Noe han nyanserte til iTromsø i etterkant av NM-gullet mandag ettermiddag, og konstaterte tørt at det neppe var sannsynlig. Og videre fastslo at selv om de gjerne måtte signalisere en viss avstand, kan de ha «kniven på strupen» fra egne myndigheter.

For hva vet vi egentlig om mange av de russiske utøverne som lever i regimet? Noen av dem burde kanskje visst bedre, men mange er nok livredde for tilværelsen. Å si noe offentlig, nå eller senere, vil kunne få konsekvenser vi neppe kan forestille oss. Russland styres nå av en skruppelløs despot, som nylig har omtalt regimekritikere som «avskum og forrædere», som landet bør «spytte ut som et insekt som tilfeldigvis fløy inn i munnen deres». Da er det lett å skjønne at noen skarve langrennsløpere ikke ønsker å ta til motmæle, med eget liv som innsats.

Alternativet er antagelig å hoppe av, men det er neppe tilfeldig at de velger å la være. Vi snakker, tross alt, om et land som ikke har noen skrupler med å forgifte avhoppere, forfølge regimekritikere, fengsle journalister eller torturere andre de anser som trusler.

På ett eller annet tidspunkt vil det meste normalisere seg igjen. Litt pussig å si midt i en krig i Europa, men vi skal ikke lenger tilbake enn til krigen i Jugoslavia på 1990-tallet, før det landet ble utestengt fra EM i fotball i 1992. Seks år senere var Kroatia, en av statene som ble selvstendig, i bronsefinalen i VM.

Kontrasten til de fredelige omgivelsene rundt Valnes og de andre oppe i skogkanten utenfor Harstad er slående. Her i Harstad har en av de mest interessante debattene under NM vært faktumet at så få av de store stjernene stiller til start. I den store sammenhengen ganske uinteressant, men fortsatt interessant å finne ut grunnen av.

Koronarammede løpere og ettervirkningene av sykdommen har nok satt en stopper for noen. For andre tror jeg de egentlig bare ga litt faen, og ikke anså en tur viktig nok. Det siste her blir selvsagt spekulasjoner for egen regning, men også i NM i 2016 i Tromsø var det at mange store stjerner uteble også et tema.

Heldigvis reddet Erik Valnes dette mesterskapet, sammen med Therese Johaug som også er i Harstad. Om de får konkurrere mot sine russiske venner igjen, er jo mest sannsynlig.

Norske idrettsutøvere er privilegerte som kan si hva de vil, når de vil. De kan kritisere norske myndigheter hvis de føler for det, og leve det samme frie livet som oss andre. Akkurat nå kan ikke russiske utøvere gjøre det samme. Om de oppfyller Valnes forventning om å ta avstand fra eget regime får vi selvsagt ikke svar på før verden forhåpentligvis blir normal igjen.