Det var entreprenør Magnus Johansen AS som rev det gamle huset på Kaldslett torsdag formiddag, huset som på folkemunne har fått navnet Willumsgården eller Nordmannsgården. Da iTromsø, etter tips fra en nabo, opplyste kommunen om forholdet, svarte de kontant at forholdet ville bli anmeldt, da de mente rivingen var lovstridig.

Bodil Ruud, som er saksbehandler ved byplan i Tromsø kommune, la heller ingenting imellom, og uttalte til iTromsø at «Dette er definitivt en ulovlig riving som vil bli fulgt opp. Og eier vil bli bøtelagt». Hun går også så langt som å si at hun mener eier av eiendommen, Magnus Johansen AS, spekulerer i at bøtesatsen vil bli lavere enn fortjenesten på å selge boligene som ønskes oppført på eiendommen, og at rivingen dermed er kalkulert.

Hva utfallet av rivingen blir er dermed opp til myndigheter og domstolene, men saken har uansett utløst en debatt som er like gammel som byggene det er snakk om, nemlig om man skal verne gamle bygg eller ikke. Dette er ikke første gang noe slikt skjer, og det har tidvis ført til stort engasjement blant folk, ikke minst i sosiale medier. Fortidsminneforeningen har også kastet seg på.

Rivingen er irreversibel, og sånn sett er de antikvariske verdiene ødelagt for alltid. At det opprører folk, er ikke rart. Nå er det ikke alle bygg som er verneverdige bare for at de er gamle, men når de først er vernet, kan ikke bare utbyggere ture fram som de vil, og rive gamle bygg for å sette opp nye, som igjen skal selges eller leies ut. Det er ikke sånn det fungerer.

Verdien av å verne om gamle bygg har en vesentlig verdi i seg selv, også når bydeler eller boligområder skal renoveres. Vi ser blant annet hvordan de har klart å bygge opp en ny bydel rundt Vervet, der nye foretak, boliger, butikker og spisesteder er satt opp med en gjennomført tankegang om at det gamle også skal innlemmes i det nye.

I Trondheim har området rundt Bakklandet blitt et av de mest populære og flotteste områdene i bymiljøet. På sekstitallet var det planer om å rive mange av de gamle husene, for å legge en ny innfartsvei til byen, planer som ble stoppet av heftige aksjoner fra beboere, studenter og en rekke arkitekter. Planene ble endret, noe byens befolkning i dag nok er ganske så samstemte om at var et helt rett valg.

Den historien og de underliggende verdiene som ligger i slike gamle bygg er et felles eie, fra en felles historie. Det er derfor vi har lover og regler som av og til begrenser utbyggere og grunneiere, slik at de ikke bare kan rive ned gammelt og bygge nytt. Om ei eventuell bot da bare regnes inn i et stort regnestykke, noe man bare pliktskyldig betaler, for så å legge det til en salgspris senere, har vi havnet på ville veier.

Utbyggere som bygger ut i områder med verneverdige hus og bygg er klar over situasjonen lenge før de inngir seg på slike prosjekter, og må følgelig både forholde seg til og respektere vernestatusen. Og ja, det kan sikkert gjøre enkelte prosjekter noe dyrere, men vel så sannsynlig er det at godt renoverte, verneverdige hus og bygg samtidig gjør prosjektene mer attraktive for fremtidige kjøpere. Å bo og arbeide i områder der nærmiljøets historie er godt ivaretatt og synliggjort, vil for de fleste øke utbyggingsprosjektenes kvalitet.