Til tross for at september-tallene antyder at eksportverdien av norsk sjømat vil passere 150 milliarder norske kroner i år, har forslaget om ressursrente for lakse- og ørretprodusentene tatt nærmest all spalteplass i sjømatpressen de siste dagene.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for hele 15,1 milliarder norske kroner i september, en økning på 27 prosent fra september i fjor.

Dermed har vi allerede passert den magiske grensen på 100 milliarder. Fordi vi kun er i begynnelsen av oktober vil eksportrekorden på 121 milliarder fra i fjor bli slått med god margin. For å passere 150 milliarder kroner, må det i snitt være en vekst i sjømateksporten på 14 prosent i årets tre siste måneder. Det klarer næringen. Hittil i år har det vært en vekst på 29 prosent.

Regjeringens forslag om en ressursrente på laks- og ørret slo ned som en bombe i laksenæringen 28. september. Sjømatindeksen på Oslo Børs falt med 21 prosent samme dag. Aldri før har lakseaksjene falt mer på en enkeltdag, verken under pandemien eller finanskrisen. I etterkant er både investeringer og kjøp av økt produksjonskapasitet lagt på is. Alt annet likt vil ressursrenten dra ned investeringene i lakseproduksjonen. Det vil ha en negativ effekt på eksportverdien av laks de neste årene.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at de samlede vederlagene fra auksjonen om økt produksjonskapasitet for laks og ørret i 2020 var på 6 milliarder norske kroner, dobbelt så mye som under den forrige auksjon i 2018. Til sammenligning anslås inntekt fra ressursrenten på nærmere fire milliarder kroner i året.

Med dagens laksepriser er det imidlertid grunn til å tro at skatteinntektene blir betydelig høyere enn det. Månedens sangreferanse blir dermed Beatles og deres «Taxman» fra albumet «Revolver» utgitt i 1966.

En euro koster i dag 10,44 norske kroner. Etter at krona svekket seg med 7 prosent mot euro i september, koster en euro nå 5 prosent mer enn på samme tid i fjor. Nordea forventer en ytterligere kronesvekkelse fram mot nyttår, før krona gradvis styrker seg i 2023.

En svak krone vil ha en positiv effekt på eksportverdien i fjerde kvartal og bidra til at vi knuser alle tidligere rekorder målt i verdi. Det er ikke alle viktige valutaer som styrker seg. Etter Brexit har det vært store svingninger i det britiske pundet. Etter lovnader om skattekutt og en ekspansiv finanspolitikk har det britiske pundet satt bunnotering mot amerikanske dollar.

Laksen utgjorde 69 prosent av eksportverdien av sjømat i september. Totalt ble det eksportert 163.000 tonn laks målt i mengde rund vekt med en verdi på 10,3 milliarder norske kroner. Det var en endring på 4 prosent i mengde og 32 prosent i verdi fra samme måned i fjor.

Den sesongmessige prisbunnen er over og lakseprisene stiger. Snittprisen på fersk laks med hode var 66 kroner per kilo, samtidig er produksjonskostnadene på over 50 kroner per kilo. Et relevant poeng er at differansen mellom høyeste og lavest observerte spotpris aldri har vært større enn i år. I uke 17 var lakseprisen 67 kroner høyere enn i uke 35. I tillegg til høyere laksepriser, bidrar økt foredling til høyere eksportverdi av laks.

I september kom kvoterådene for torsk for neste år. Havforskerne anbefalte en kvotenedgang på 20 prosent i 2023. Signaler om kvotenedgang har typisk en positiv effekt på prisen. Handelsstatistikken viser en økning i eksportprisen på fryst torsk på 51 prosent sammenlignet med september i fjor. Prisen per kilo falt imidlertid noe overraskende med en krone sammenlignet med august i år. Den blandede norskrussiske fiskerikommisjonen skal møtes digitalt i midten av oktober for å fastsette neste års kvote.

Ett av markedene for fryst norsk torsk som øker mest hittil i år er Storbritannia. Hittil i år har det vært en økning på 36 prosent. Bortfallet av MSC-sertifiseringen for fersk torsk fisket innenfor 12 nautiske mil, mer fersk torsk til salting, redusert eksport av fryst torskefilet og økt usikkerhet rundt tilførselen av og sanksjoner mot russisk torsk forklarer hvorfor eksporten av fryst torsk øker til det britiske markedet. I tillegg har det vært en nedgang i eksporten av fryst torsk fra Island til Storbritannia.

I begynnelsen av september var det stor spenning knyttet til makrellen. Ikke først og fremst markedet, men fisket som har blitt mye mer tid- og energikrevende etter at norske fartøy mistet tilgangen til å fiske i britisk økonomisk sone etter Brexit. Uke 38 ble historiens beste makrelluke, da det ble meldt inn 64.000 tonn makrell i Sildelaget. Dermed er 86 prosent av makrellkvoten fisket.

Tallene fra Sjømatrådet viser en prisøkning på fryst makrell på 20 prosent hittil i år. Det viktigste eksportmarkedet for norsk makrell i forrige måned var Japan. I september var makrellprisen 28 prosent høyere enn i september i fjor.

Fortsatt har ikke fisket etter Nvg-sild begynt for fult i høst. Det skjer fordi flåten har prioritert å fiske makrell. På første hånd er sildeprisene 12 prosent høyere enn i fjor. I handelsstatistikken har rundsildprisene økt med 22 prosent, mens det er en nedgang i eksportprisen på fryst filet på to prosent.

Selv om flere har antydet at prisen på ingrediensene til laksefôret har nådd toppen, er prisene på fiskemel og fiskeolje levert Europa henholdsvis 10 og 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor i amerikanske dollar. Dermed genererer inntektene fra silde-avskjære rekordhøye inntekter per kilo i norske kroner. Nedgangen i filetprisen kan delvis forklares med høyere priser på avskjær, men antyder samtidig at noen tømmer lageret fra i vinter.

Sjømatnæringen fortsetter å sette eksportrekorder, slik den alltid gjør når det ikke er økonomisk krise i markedet. Nordea var derfor klar på at det ble ny eksportrekord i år, men at vi skulle passere 150 milliarder kroner i eksportverdi i 2022, var vanskelig å se for seg ved inngangen av året.