Har de involverte lært noe av historien?
På 1950- og 60-tallet hadde vi tre skytebaner i det som i dag er Tromsø by.
Glimt skytterlag (ref. Hanne Johnsen utmerkede blogginnlegg «100 tonn bly og ei farlig myr») fikk anlegge sin riflebane i 1955. Skytingen startet opp noen år senere og pågikk til banen ble stengt i 2011. Brukere av banen har gjennom årene vært Politiet, Heimevernet, Forsvaret, Glimt skytterlag, Tromsø Skytterlag, Tromsø Pistolklubb og Tromsø Jeger- og Fiskeforening (TJFF).
Banene var anlagt på tvers av dalen og stengte derfor all ferdsel på solsiden av dalen. Uten å gå nærmere inn på den miljømessige siden av saken er det vel liten tvil om at mange år med skyting med blyholdig ammunisjon har etterlatt store mengder bly i hele området hvor skytingen foregikk. Kommunen har i stedet for å rydde å rense området nå satt opp varselskilt hvor man advarer publikum mot å ferdes i det forurensede området.
Etter som årene gikk flyttet bebyggelsen seg innover dalen og da «gutta på skauen» utbedret veien på nordsiden av dalen og satte opp lavvo og benker for turgåere økte ferdselen innover dalen og dermed kravet om å fjerne skytebanene, som både utgjorde en støykilde, og la beslag på befolkningens turområde. Tromsø kommune ser imidlertid ut til å ignorere det store flertallet av befolkningen og inngår stadig nye avtaler spesielt med TJFF om skyting i Tromsdalen; ja, de til og med betaler TJFF 150.000 kroner for å skyte.
Forsvarets skytebane i Kjoselvdalen ble anlagt i 1969. Etter sterk motstand og harde forhandlinger mellom forsvaret og grunneierne i området ble man til slutt enige, og det ble anlagt en skytebane for soldatene på Grøtsund fort. Skytetidene var begrenset til dagtid på hverdager og ellers underlagt reguleringer som grunneierne og beboere kunne akseptere.
Forsvarets bruk av banen foregikk i ordnede former som ikke i unødig grad begrenset annen bruk av området og dermed kunne aksepteres fordi man så nødvendigheten av at soldatene fikk skytetrening. I 2017 avviklet forsvaret skytebanen i Kjoselvdalen og miljøsanerte hele baneområdet.
Tromsø skytterlag har fra sin etablering i 1860 hatt sine skytebaner på Tromsøya, sist i det området der universitetet nå ligger. Den ene banen etter den andre er blitt flyttet, og til slutt stengt fordi byen utvidet seg, boligområder og annen bruk av områdene lot seg ikke kombinere med skytesporten.
Definitiv slutt for skytebanen på Tromsøya ble det da Universitetet i Tromsø mot slutten av 1960-tallet ble planlagt bygget direkte på skytebaneområdet i Breivika.
I det siste har man påvist sterk blyforurensning etter skyteaktiviteten her.
Etter 16 år uten egen bane fikk så skytterlaget, godt hjulpet av Tromsø kommune, igjen sitt eget skytebaneanlegg i 1979. Denne gangen ved å ekspropriere grunn og rettigheter i Kjoselvdalen på forsvarets skytebane.
Det oppsto umiddelbart konflikter mellom grunneiere og beboerne i Tønsnes-Tønsvik på den ene siden og Tromsø skytterlag på den andre siden. Konflikten knytter seg hovedsakelig til skytestøy, forurensning og ferdselsbegrensninger. Beboere og turgåere opplevde nå en helt ny situasjon hvor skytterne trente på kveldene og i helgene. At man ikke får fred når man kommer hjem etter en dag på jobben, og heller ikke kan bruke det nære turområdet førte til at konfliktnivået har eskalert.
Kravet fra befolkningen er en repetisjon av de konfliktene som tidligere har ført til nedleggelse av skytebaner – konflikt mellom en spesielt forurensende og støyende sport og generelle samfunnsinteresser. Kravet er at Tromsø kommune må finne en annen plassering for skytebanen hvor belastningen på befolkningen er vesentlig lavere.
Kravet om avvikling er reist i flere sammenhenger, men så langt velger våre folkevalgte å overse befolkningens krav. I stedet for å finne en bedre egnet lokalisering velger de å bruke millioner på å planlegge en stor utvidelse av Tromsø skytterlags bane slik at man kan flytte all skyteaktivitet til Kjoselvdalen. Hvor lang tid vil det ta før også denne banen må stenges og flyttes?
Det skjer mye i Tromsø by, og ikke minst rundt Tønsnes havn. Det snakkes om etablering av hundrevis av industriarbeidsplasser de nærmeste årene. Hva er vel da mer nærliggende å tenke seg enn at man legger til rette for boligbygging i gang- og sykkelavstand fra Tønsnes havn.
Så langt virker det som om Tromsø kommune er mer opptatt av utbygging av boliger på Tromsøya, Kvaløya og sørover langs E8. Man må spørre seg om våre politikere mener alvor med 0-visjonen for trafikkøkning når man ikke gjør noe for å legge til rette for boligbygging i de områdene man planlegger arbeidsplasser.
Nå ser også jeg at økt boligbygging i Tønsvik vil legge et ytterligere press på å flytte Kjoselvdalen skytebane. Derfor er det kanskje på tide at våre folkevalgte innser at å fortsette planleggingen av en skytebane i Kjoselvdalen vil koste mye og bli en kortvarig glede både for skytterne og kommunen som bruker penger på et dødt prosjekt.
Jeg setter imidlertid min lit til at våre folkevalgte, når de får tenkt seg om, vil velge en løsning som står seg over tid og som viser at de har lært noe av historien om nedlegging av skytebaner.