Det er lett å få et inntrykk av at alt har en egen evne til å ordne seg i TIL. Mangler de penger, da kommer en snill onkel til unnsetning. I verste fall må en sentral spiller selges.

Driften av en fotballklubb vil utad jevnlig gi inntrykk av kaos, sirkus og tilfeldigheter, fordi inntektene ofte er basert på resultater ute på banen. Mange av dem som kommer fra næringslivet, får seg en kraftig overraskelse når de innser at de ikke kan planlegge på samme måte som i andre bransjer. Laget kan rykke ned, miste sine største profiler eller måtte sparke treneren. Et kontinuerlig press og oppmerksomhet fra utsiden ligger på et nivå ingen andre bransjer kan matche.

I lys av dette er derfor nyheten iTromsø kunne fortelle sist fredag, den mest betydningsfulle som angår TIL i hele år. Klubben er satt til salgs, og søker aktivt nye eiere.

Aviser, Finn.no og sosiale medier er fulle av salgsannonser for alt mellom himmel og jord. Langt sjeldnere, ja rett ut uvanlig, er det å se at en av de største merkevarenavnene i landsdelen er «lagt ut» på markedet.

Det går ikke an å overspille dramatikken i det som skjer i kulissene på Alfheim. TILs fremtid som en konkurransedyktig klubb på øverste nivå er det som står på spill. At daglig leder Øyvind Alapnes velger å legge kortene på bordet, skjer ikke uten at andre muligheter er forsøkt. Klubben har i lengre tid forsøkt å skaffe investorer utenfor offentlighetens søkelys. En langt mer behagelig løsning, om det hadde lyktes. Noen vil mene at å gå ut på denne måten på vegne av en nordnorsk identitetsmarkør er en fallitterklæring.

Hadde TILs styre imidlertid vært veldig opptatt av makt og prestisje for sin egen del ville de ikke åpnet denne døra, med tanke på at de siden 2018 selv har vært de største eierne i klubbens aksjeselskap. Når nye, aktive eiere kommer inn, vil det være de som i stor grad bestemmer og legger føringer for hvem som skal ha sentrale posisjoner. Som i styret, daglig ledelse og trenere. Uansett er det ikke til å komme bort fra at utspillet er å se som en erkjennelse på at det nåværende regimet trenger umiddelbar hjelp. Etter det iTromsø er kjent med, har klubben i skrivende stund ikke penger til å holde denne sesongen gående.

Uten nytt eierskap, altså at TIL fortsetter som i dag, er et veldig sannsynlig scenario at TIL i beste fall blir et heislag som går mellom to øverste divisjonene – tross alt har Gutan rykket ned to ganger det siste tiåret. Hvis de i det hele tatt har råd til å betale regningene.

Selv har klubben flere ganger kommunisert at TIL er blant klubbene med desidert lavest lønnsbudsjett i Eliteserien, en tabell som ofte sammenfaller med den reelle tabellen. Denne realiteten blir en direkte motsetning til de sportslige ambisjonene om å bli bedre.

Tilskuertallene på Alfheim i 2022 er dessuten sjokkerende lave, og lite tilsier en voldsom økning her uten et taktskifte.

Reaksjonene har vært delte. Tidligere TIL-trener og spiller, Steinar Nilsen, sier han ble lei seg, da han så «annonsen». Basert på at den forteller hvor kritisk situasjonen i klubben egentlig er.

Andre aktører, som Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen, viste forståelse for at TIL var på salgsmarkedet. Hans mening om nye eiere er interessant, all den tid han for noen år siden diskuterte et mulig kjøp av klubben, og har en fortid som TIL-leder. Mange i byen tror ennå at Wilhelmsen vil ha en rolle rundt TIL i fremtiden. Jeg blir overrasket om et skifte av eierskap skjer uten at «Mr. TIL» er involvert, direkte eller indirekte.

Hvem kan så bli nye eiere i TIL? I teorien kunne selskaper fra Qatar eller Saudi-Arabia kjøpt seg inn på TILs eksotiske historiefortelling om å være den nordlige eliteserieklubben i verden. Men når du har profilert deg som den første klubben som ville boikotte VM til vinteren, er det mildt sagt ikke helt forenelig.

De som kan sitte med nøkkelen er Sparebanken Nord-Norge, som sammen med Troms Kraft var de største eierne i aksjeselskapet tilknyttet TIL frem til 2018. iTromsø får opplyst fra TIL at banken i den nåværende sponsoravtalen har bransjeeksklusivitet. En avtale som gir TIL tre millioner kroner i året.

Det betyr igjen at alle områder banken er involvert i verken er aktuelle som nye eiere eller sponsorer, Noe som inkluderer blant annet bank, forsikring og meglerhus. Her ligger det i kortene at banken bør utfordres fra TIL på denne eksklusiviteten, ettersom det finnes store bedrifter som da utelukkes fra å være del av et eierskap.

Det beste for TIL er uansett en eierkonstellasjon med lokale aktører i front. Som kjenner byen, kjenner kulturen og kan forplikte seg med økonomi over fem til ti år. Å investere penger over tid er aktivt eierskap i praksis, og nye eiere må belage seg på at det kan ta årevis før de tjener penger på eierskapet. Om det i det hele tatt lønner seg.

Alt dette ligger nok litt frem i tid. Først av alt bør TIL ikke vente for lenge med å kommunisere ut hvem dette salget egentlig retter seg mot. Hva den reelle kostnaden er, er også interessant. Åpenhet og inkludering vil gjøre at et nytt eierskap får en bedre start.