15. juli er en trist merkedag. Da starter sommerjakta på rødrev og kråker, på en tid når mange av ungene fortsatt mates og læres opp av foreldrene.

I hastverket med å sette i gang jakta, har miljømyndighetene ikke tatt høyde for at en del av revevalpene bare er rundt to måneder når jakta starter, og at mange kråkeunger fortsatt er avhengige av foreldrene. Jakt på foreldredyr i yngletida gir stor risiko for å etterlate unger hjelpeløse.

Det fins ingen dokumentasjon på at rødrev eller kråker har negativ innvirkning på naturen. Flere års skuddpremie på rødrev på Varangerhalvøya ga ingen målbar effekt på rypebestanden. En samling av 42 studier på kråkefugler, utført av forskere ved Percy Fitzpatrick Institute of Ornithology i Cape Town, viste at fjerning av kråker ikke førte til større bestander av andre arter.

Flere andre undersøkelser viser det samme, blant annet en studie fra 1993, der kråker og måker ble fjernet fra et myrområde i Skottland. Dette hadde ingen innvirkning på andre fuglearter. Det norske prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder.

Enkelte tror at man ved å fjerne en art kan tilrettelegge for andre. I stedet skapes et tomrom som andre predatorer vil fylle. Summen av predasjon vil som regel være konstant, eller den kan øke når balansen i naturen forrykkes.

Alle områder trenger et kråkepar. De er naturens varslere som bidrar til økt overlevelse for andre fuglearter. Rødreven er alteter og lever for det meste av bær, smågnagere, åtsler og avfall. Tilbakegangen for en rekke arter er en menneskeskapt utvikling som ikke har noe med kråker, rødrev eller andre naturlig forekommende arter å gjøre.

Det er ingen grunn til å haste fram dreping av naturens dyr. Sommerjakt på dyreunger og foreldrene deres er uetisk – en hjerteløs jakt som bør forbys og som jegermiljøet også bør ta avstand fra.