Begrepet «soloterrorist» har fått plass i den norske ordlisten etter flere grufulle hendelser de siste årene. Erfaringsmessig kan det være glidende overganger mellom ekstreme ideologier og psykiske lidelser. Det ene sorterer under PST, det andre under helsevesenet. Av åpenbare, sikkerhetsmessige hensyn bør de to instansene ha bedre kontakt enn i dag.

Stikkordet er den lovpålagte taushetsplikten. Grensen mellom helsevesenets taushetsplikt, og hensynet til politiets og PSTs behov for helseopplysninger, må derimot avklares bedre for å verne viktige samfunnsinteresser, heter det i en rapport som PST-sjefen nylig overleverte til justisministeren og helseministeren.

Plikten til å verne om pasientopplysninger er noe helsepersonell har i ryggmargen. Og slik må og skal det være. I særskilte tilfeller vil det likevel være nødvendig å veie viktige prinsipper mot hverandre – som når ansatte i det psykiske helsevesenet observerer at en pasient er i ferd med å radikaliseres. Da er det tid for å ta i bruk gode rutiner for varsling og samhandling med PST.

Det samme behovet kan jo melde seg selv om ideologi og radikalisering ikke er en del av bildet. Når det er snakk om psykiske lidelser alene, har PST per i dag ikke adgang til å vurdere slike personopplysninger. Også på overordnet nivå er det behov for å styrke samhandlingen, fremgår det av rapporten.

Så må det – på nytt – understrekes at de aller fleste personer med psykiske lidelser ikke utgjør noen fare for samfunnet. I den grad de er det, er de først og fremst farlige for seg selv. De aller fleste voldsgjerningene blir dessuten begått av friske folk, i nære relasjoner, og dessverre ofte i kombinasjon med rus.

Episodene med såkalt «soloterror» vi ny tid har hatt i Kongsberg, på Bislett og ved London pub er dypt tragiske for alle berørte parter. I saken ved Bislett, der den psykisk syke personen ble kjørt ned flere ganger av en politibil, og til slutt skutt og drept av en politipatrulje, uten tilgang til opplysninger om at han var under tvunget psykisk helsevern, er en sak hvor sykehuset nå har fått sterk kritikk fra Helsetilsynet for permisjonspraksisen. I NRK-podkasten «Mannen i Theresesgate» blir nettopp den mangelfulle kontakten mellom politi og helsevesen avdekket ettertrykkelig.

Dette handler altså ikke om å spre frykt, men heller om å forebygge vold i unntakstilfellene. Regjeringen bør derfor gå grundig til verks med nødvendige justeringer i taushetsplikten.

Ved overleveringen av ovennevnte rapport varslet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) en ny strategi for terrorforebyggelse. Den strategien bør ha et eget kapittel om hvordan ressurser bedre kan finne hverandre, for å låne et uttrykk fra 22. juli-rapporten.