Onsdag publiserte Gudrun Gulldahl et innlegg hvor hun skriver om Sparebankens bruk av samfunnsutbyttet. I dette innleget kommer Per Martinsen med svar og flere spørsmål til Gulldahl.

Først vil jeg takke for at du (Gudrun Gulldahl red.anm) kommer på banen med noen avklaringer rundt SNN’s bruk av samfunnsutbyttet, og at bankens kommunikasjon går over i noe som ligner mer på offentlig dialog enn en merkevarebyggende monolog.

Siden vi nå først er i en dialog, har jeg en rekke utfyllende spørsmål til ditt innlegg, og selv om du påpeker at telefonnummeret ditt ligger ute på nettsidene deres, tenker jeg at det er bedre å ta dette i offentlighet, sånn at flere kan få innsyn i og delta i den videre samtalen.

Jeg lurer på følgende:

Du skriver at «SpareBank 1 Nord-Norge har i realiteten to eiergrupper: Den ene er private investorer som eier oss via børs, mens 53,6 prosent i lovverket beskrives som «selveid».»

I Nordlys 25/8-21 sier Liv Ulriksen, konsernsjef SpareBank 1 Nord-Norge:

«At vi får medienes kritiske søkelys rettet mot anvendelsen av samfunnets del av overskuddet, betyr i bunn og grunn at vi har lyktes med å gjøre eiermodellen vår kjent. For det er nemlig eiermodellen, der samfunnet eier 54 prosent av vårt konsern som gjør det mulig å bidra til gode, allmennyttige prosjekter med mange millioner kroner hvert år.»

Om man så legger til aksjepostene som ligger på børs (46,4%), er vi jo oppe i 154% totalt, og det er vel litt i overkant, selv for en godt bemidlet bank?

Mitt første spørsmål blir derfor: Hva er riktig? Eier banken selv 53,6%, eller eier samfunnet fortsatt 54%? Har det i så fall skjedd noen endringer i eierstrukturen i løpet av det siste året?

Mitt andre spørsmål er:

Hvordan har dere strukturert de 10000 innspillene dere fikk via portalen deres? Jeg regner med at innspillene som kom var av sterkt varierende natur - alt fra støtte til breddeidrett for ungdom til oppussing av fellesarealer og innkjøp av sykkelstativ - til oppbygging av infrastruktur for kulturnæringsbedrifter.

Jeg regner med at dette må ha medført et vell av forskjellige retningslinjer for de ulike felt dere har mulighet for å tildele penger?

For ordens skyld har jeg aldri selv søkt Sammfunnsløftet om midler til egne prosjekter, men om jeg skulle gjøre det i fremtiden, hvor finner jeg klare retningslinjer om hva dere kan bevilge penger for innen mitt felt? Jeg finner ikke dette på portalen deres.

Det tredje spørsmålet er:

Hvordan evaluerer dere effektene av tildelinger til de vidt forskjellige feltene dere gir penger? Analyserer dere slike ting som vekst, lønnsomhet, aktivitet, trivsel etc., eller måler dere dette utelukkende i forhold til deres eget omdømme?

I tilfelle det siste har dere jo det største markedsføringsbudsjettet i landsdelen.

Det siste spørsmålet er:

Medfører det riktighet at «Glød» søkte om sjenkebevilling fra Tromsø Kommune, men fikk avslag?

I så tilfelle, var arrangementet hele tiden ment å være en alkoholfri konsert uten aldersgrense, eller ble dette endret i ettertid?

Til slutt ser jeg at noen av kommentarene fra folk som står utenfor feltet drar «sutrekortet» ovenfor de som har uttalt seg kritiske til bankens tildelinger. Dette beror kanskje på at de fleste ikke har innsikt i hvordan kulturnæringen fungerer, og med «Glød» bare ser en gratis konsert hvor kun artistene som opptrer er synlige.

Her vil jeg påpeke at veien til at en konsert avvikles er lang, og består av mange aktører som med sine tjenester gjør det mulig å skape slike eventer, også utover lydteknikere og utstyrsleverandører.

Det er som regel også legitime grunner til at arbeidstakere og næringsaktører hever en kritisk stemme når feltet deres blir utsatt for press, og det er vel ikke så enkelt at SNN «sutret» til seg flere hundretalls millioner av fellesskapets penger da finanskrisen i slo inn i 2008?

Uansett er denne mangelen på innsikt fullt forståelig.

Folk flest kan ikke klandres for å ikke ha oversikt over hvordan alle næringssfelt i samfunnet fungerer, like lite som jeg forstår hva SNN’s 839 ansatte gjør, all den tid jeg gjør det meste selv - i nettbanken.