Sommeren 2021 vil stå som et eksempel på hvordan klimaendringene påvirker kloden. Tørken i Nord-Amerika og flommen i Sentral-Europa er forvarsler om en fremtid med mer ekstremvær om vi ikke reduserer klimagassutslippene. Skal vi lykkes må det konkrete handlinger til, og det må skje raskt.

Denne våren har Stortinget

vedtatt både en klimamelding og en transportmelding (NTP). Viktige planer som vil påvirke hele samfunnsutviklingen. Utviklingen av transportsektoren, som står for en vesentlig andel av utslippene, er svært viktig for mulighetene til å kunne redusere utslipp. Eller som regjeringen selv påpeker i klimameldingen, det vil ikke være mulig å nå utslippsmål uten en kraftig reduksjon av utslippene i transportsektoren.

NORSKE HAVNER: Bernt Chr Aaby og Arnt-Einar Litsheim har skrevet innlegget. Foto: privat

Det er derfor overraskende at det ikke gjøres mer for å redusere transportutslippene. Mangel på en mer helhetlig og strategisk tilnærming til utviklingen av transportsystemet er en fallitterklæring mot klimaforpliktelsene. Det tas i liten grad hensyn til en forventet sterk vekst i tungtransporten på norske landeveier de neste 30 årene.

Og det er her kjernen i problemet ligger. Mens trafikkveksten øker drastisk, går innfasing av null- og lavutslipps-teknologi for tungtransporten for sakte. Dersom det ikke settes i verk sterke tiltak på transportsiden vil utslippene mest sannsynlig øke, i beste fall blir tiltakene bare «skadelindrende». Da vil Norge trolig heller ikke klare å oppfylle Paris-avtalen.

Det er derfor gledelig å se at EU tar grep som skal gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinent i 2050. Allerede i 2030 skal utslippsreduksjonene i EU være på minimum 55 prosent. I tillegg har flere sentrale europeiske byer og regioner satt seg ytterligere og mer ambisiøse mål.

Skal vi lykkes med å få ned utslippene og bedre miljøet, må mer av transportarbeidet over på sjø og bane. Men tiltakene uteblir, og tiltak som vil flytte gods til landeveien prioriteres, noe som også regjeringen selv erkjenner i transportmeldingen. Skal godsoverføring til sjø bli mer enn en intensjon må det satses. Første steg er å sikre like konkurransevilkår mellom vei, sjø og bane, der transport-formene selv må dekke de negative samfunnskostnadene de påfører samfunnet.

Det må innføres veiprising for tungtransporten, som vil redusere lønnsomheten i å transportere gods over lengre strekninger med tunge lastebiler. Det vil ikke bare være bra for klima og trafikksikkerhet, men også for den norske lastebilnæringen som stort sett står og ser på at utenlandske vogntog ruller inn i landet og gjør det å ferdes på landeveien til en risikosport.

At Norge ikke er i front i utviklingen av en mer bærekraftig transportsektor er urovekkende. Hvis vi ikke tar grep nå, kan vi risikere at tiden renner ut for oss. Skjer det, så vil det få store konsekvenser for samfunnsutviklingen i årene som kommer.

Vi har snart bare åtte år igjen på å oppfylle klimamålene og det påhviler derfor et stort ansvar på nasjonale myndigheter å utforme en politikk som er hensiktsmessig og effektiv nok for å nå målene. Det fordrer også en ny transportpolitikk, en samferdselsreform for utvikling av et transportsystem for fremtiden.