Det foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett, samtidig som vi foreslår ytterligere reduksjon av avkorting av pensjon for gifte og samboende pensjonister, noe som vil bety ca. 10.000 kroner mer per par per år.
Redusert avkorting av pensjon er dessverre en sak Frp står alene om blant partiene på Stortinget, men i kampen for økt minstepensjon har vi hatt en felles alliert i SV. Trodde vi. Men det var visst kun i opposisjon, ikke når de er i posisjon til å faktisk utgjøre en forskjell.
I finansdebatten 2. desember sa partileder Audun Lysbakken, på spørsmål om hvorfor SV har valgt å prioritere som de gjorde i budsjettforhandlingene, at «Så er det ganske enkelt sånn at vi har prioritert ting vi mente det var viktigere å gjøre noe med aller først.». Her nådde blant annet ikke studenter, strømkunder eller minstepensjonistene opp.
I de siste åtte årene har Frp bidratt til både redusert avkorting av pensjon, vi har fått fjernet underregulering (sammen med SV), og enslige minstepensjonister har fått økt pensjonen med totalt 21.000 kroner.
I statsbudsjett for 2022 hadde både SV og Frp satt av penger til økt minstepensjon. Verken budsjettet som ble fremlagt av H/KrF/V eller budsjettet som ble lagt fram av Ap/Sp hadde foreslått tiltak for minstepensjonistene, men her trodde vi SV skulle bruke sin forhandlingsmakt.
Dessverre valgte SV å ikke prioritere det i forhandlingene med Ap og Sp, og de har nå vært ærlig på at dette ikke var viktig nok for dem.
SV ofret dessverre økning i minstepensjon, på tross av at de før sommeren sto sammen med Frp og ville løfte minstepensjon til over EU sin fattigdomsgrense. Man skulle jo tro at det å løfte minstepensjon over fattigdomsgrensen var et viktig grep for å bekjempe sosiale forskjeller, men dessverre ser vi nok en gang at når SV får en hånd på rattet så glemmer de pensjonistene.
Frp frykter dessverre at høstens budsjettforlik mellom de rødgrønne partiene, som sto bak pensjonsforliket i 2011, signaliserer starten på fire magre år for pensjonistene.