Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde knapt fått satt seg bak rattet i regjering, før det skar rett ut i grøfta. Ikke bare nasjonalt, men også her nord. Velgerne forlater Støre og Vedum i et oppsiktsvekkende tempo og antall.
En fersk meningsmåling av InFact, på oppdrag for NRK og Polaris-avisene i nord, deriblant iTromsø, viser at oppslutningen til Senterpartiet er mer enn halvert i valgdistriktet. Ap er tilbake til der partiet var for ett år siden, da de strevde rundt 20-prosentgrensen på nasjonale målinger.
Det er ikke engang et år siden regjeringen tiltrådte. Følgelig er det ikke mulig å forklare nedgangen som regjeringsslitasje. Forklaringen som trekkes fram, enten det er fra valgforskere eller de mange Ap- og Sp-ordførerne som har skoene på i landsdelen, er ganske unison: Dette skyldes omikronbølgen og strømpriskrisen, som begge kom dundrende inn over landet og regjeringskontorene omtrent før nøkkeloverrekkelsen var ferdig.
Der de fleste Sp- og Ap-politikere nøyer seg med å stanse analysen der, og simpelthen fastslå at krisen har gjort at regjeringen ikke har fått snakke om all den fantastiske politikken den vil gjennomføre, er enkelte slående ærlig og selvransakende. Én av dem er senterpartimann og Lyngen-ordfører Dan Håvard Johnsen. Han sier at fallet ikke bare skyldes krisene, men hvordan regjeringen har håndtert dem. «Vi har ikke klart å komme oss i forkant av situasjoner», sier han i en stor artikkel der fem ordførere i Troms er intervjuet om den brutale målingen.
I en tilsynelatende lett og ledig fotballmetafor kommer Johnsen egentlig med ramsalt kritikk av eget parti – ironisk nok i samme åndedrag som han oppfordrer til å støtte opp om partiledelsen. Ifølge Lyngen-ordføreren har Senterpartiet erkjent at «de har for stor strekk i laget», og at de ikke har klart å spille statsrådene sine gode – og motsatt: Regjeringen har ikke «dirigert spillet» og brukt sine medlemmer distriktene. Han snakker endog om behov for å legge en strategi for å bygge opp Vedum til å bli «en tydelig lederskikkelse».
Det er en diametralt motsatt fortelling av det som var historien og inntrykket av partiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum de siste årene. Han har fremstått som en jovial og elsket partileder med ubestridt autoritet og kontakt med Folket. Lattermild og godmodig har han gått med den velbrukte kaffekoppen foran seg, og snakket om «hele detta landet som vi er så glad i».
Hva skjedde? Er det virkelig slik at limet i Senterpartiets nye, brede og folkelige koalisjon ikke var sterkere enn at den falt fra hverandre ved første virkelige trefning i regjering? Det er oppsiktsvekkende svakt organisatorisk og politisk håndverk av et parti som er kjent for å søke, og inneha, maktposisjoner. Senterpartiet er på topp tre av partiene i Norge med mest styringserfaring, fra den minste kommune i den ytterste utkant, til regjeringskontorene. I Tromsø har de varaordføreren.
Det kan rett og slett se ut til at partiet lot seg rive med av den misnøye-bølgen de surfet så mesterlig for inntil kort tid siden, så mye at de det mistet fotfestet. Senterpartiets toppkandidat i Troms, Sandra Borch, var ikke snauere enn at hun i valgkampen lovde Tromsø alene et statlig samferdselsbudsjett like stort som det som var tiltenkt alle de fem mellomstore byene i Norge til sammen. Det løftet er ikke glemt. Og slik fortsetter lista til Senterpartiets valgløfter.
Mange velgere trodde åpenbart på dem, og stemte deretter. Brorparten av dem føler seg åpenbart desillusjonert nå. Da er analysen fra Sp-ordføreren i Bardu, Toralf Heimdal, en tragikomisk lesning.
Han forklarer luggeføret med at det er blitt «en stadig mer utbredt, folkelig trend med å hylle misnøyen». Hvis det er ett parti her i landet som har vært trendsettere i så måte, så er det nettopp Senterpartiet, hvis misnøye mot sentralmakta har vært et repeterende mantra i åtte år.
Kanskje Vedum og Borch skulle ta en telefon til Tromsø-politiker Benjamin Notkevich, og få et og annet råd om konsekvensene av å love mer enn man kan holde. Det er nummeret før regjeringen blir buet ut på torget.