På nytt ser vi at det skjer markeringer og demonstrasjoner av den eldre generasjon som ikke har hatt for vane å demonstrere for sine rettigheter, men nå mener mange av oss at begeret er fullt og at det har gått for langt.
Mange eldre er sterkt bekymret og noen er direkte redd for hva fremtiden vil innebære for dem
Markeringen nylig utenfor Stortinget viser det med all tydelighet at nå er tålmodigheten slutt og at nå vil man kreve sin rett!
Dette skjer fordi vi har sett og erfart mange tilfeller av uverdig og nærmest skandaløst dårlig tjenestetilbud til mange eldre rundt omkring i kommunene noe som blant annet media har vist.
Denne generasjonen er den som har skapt og bygget opp velferdsstaten Norge etter 2. verdenskrig slik at Norge er et av de beste landene å leve i, med svært høy levestandard for de fleste. Når mange av den samme generasjonen føler de ikke får ta del i den samme velferden de har lagt til rette for, som eldre og til dels uføre, er det blodig urettferdig.
Vår generasjon er ikke noen negativ «eldrebølge», men et resultat av det velferdssamfunnet vi selv har fått til. Vi lever lenger enn tidligere generasjoner og mange har bra helse samtidig som vi utgjør en betydelig ressurs på mange samfunnsområder.
Vi har vært med å legge til rette for oljevirksomheten langs kysten og dannet et fremtidig pensjonsfond på ca. 14.000 milliarder kroner som sikkerhet for pensjoner til fremtidige generasjoner og etablert en nasjonal økonomisk handlefrihet som alle land kan misunne oss.
Likeledes har vi vært med å skape variert industriutbygging i hele landet også ved å bygge ut og benytte våre naturlige og rene vannkraftressurser.
Mye ren elektrisk vannkraft er et av Norges viktigste konkurransemessige fortrinn.
Norge som skipsfartsnasjon er et stort eventyr i likhet med det som har skjedd innenfor fiske, fangst og oppdrett.
De innenlandske kommunikasjoner spesielt flytransport med mange flyplassutbygginger har revolusjonert tidsmessige reiseavstander.
Vi har lagt til rette for og skapt et utdanningssystem som gjør at alle som har interesse og anlegg kan få den utdanning det ønsker. Det er ikke bare de rikeste i samfunnet som kan ta utdanning. Dette har også gjort at mye av de tradisjonelle klasseskillene har blitt utvasket.
Det er laget et helsevesen som er noe av verdens beste, selv om det fortsatt kan gjøres en del forbedringer. Men det solide grunnlaget er der.
Det er også skapt et samfunn åpent for integrering av nye nasjonaliteter og innvandring fra andre land og verdensdeler og mange landsdeler og steder er blitt multikulturelle.
Fra å være en fattig nasjon med stor utenlandsgjeld og store underskudd på handelsbalansen med utlandet, er vi nå et land med store overskudd opptil cirka 100 milliarder kroner hver måned avhengig av olje- og gassprisene. Staten Norge ble for flere år siden helt gjeldfri.
Hvis det er en ting Norge har nok av, er det økonomiske ressurser, men vi innser også at kompetent arbeidskraft kan være krevende som gjør oss avhengig av innflytting.
Vår generasjon har også opplevd kald og varm krig og mange vet av personlig erfaring hva det innebærer.
De eldste av oss har tjenestegjort med heder i Tysklandsbrigaden etter 2. verdenskrig og noen senere i det norske feltsykehuset i Koreakrigen. Senere var mange i Libanon og Gaza i den norske bataljonen hvor mange tusen nordmenn til sammen deltok og hvor 21 ble drept i tjeneste der. Noen deltok også i Kongo i Afrika og senere deltok vi på Balkan, Libya og Irak. Til sammen har over 100.000 nordmenn med heder tjenestegjort i internasjonale operasjoner enten i FN regi eller NATO regi. Denne generasjonen vet sannelig hva krig er, og mange har dessverre ikke fått den oppfølgning fra Forsvaret og Staten de fortjente når de kom tilbake. Det står stor respekt av veteranenes innsats noe som ikke kan verdsettes høyt nok.
Ektefeller som ventet hjemme i usikkerhet i disse periodene hadde betydelige mentale belastninger noe som ofte fortsatte lenge når en traumatisert ektefelle kom tilbake etter tjeneste.
Det er å ønske og håpe at rettferdigheten i større grad skjer fyllest i tiden fremover slik at behovet for markeringer og demonstrasjoner ikke vil være nødvendig i årene fremover.
Dog vil vår generasjon fortsatt yte etter evne og betale sin skatt som vi alltid har gjort, og vi vil også stå på post for landet når det kreves, det kan vi love!