I forrige uke arrangerte Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) et flott seminar i Rødbanken. En rekke fagfolk fra ulike felt foredro om faktiske miljøspørsmål rundt oppdrett, i forbindelse med pågående rullering av kystsoneplaner.

I slike seminarer vil det være noe sprikende meninger om problemene. Det var likevel en god tone gjennom hele dagen, med ett ubehagelig unntak. Under en paneldebatt til slutt forsøkte Lerøys Stig Nilsen å latterliggjøre noen andre deltakere, særlig fisker Paul Jensen. I en ellers rimelig greit ledet debatt, fikk ikke Jensen svare skikkelig på dette. I tillegg var breisida fra Nilsen så usann, at det er nødvendig å påpeke.

LES SVAR FRA LERØY-LEDELSEN HER: Målet er å bli stadig bedre

Lerøys myndighetskontakt hevdet blant anna at de knapt bruker lusemidler, og nesten bare ikke-medikamentelle metoder. Dette er rett og slett ikke sant. Hvis vi ser på Lerøys virksomhet i Karlsøy, er det ingen tegn til nedgang i antall kjemiske avlusninger. Også totalt er trenden i gang med å snu igjen.

La oss se på Lerøys lokaliteter i Karlsøy. Ta for eksempel Strandmo i Langsund, som hadde en rekke behandlinger i sin siste produksjonssyklus. I mai 2021 fôrbehandla de med Emamektin Benzoat. I oktober prøvde de seg med mekanisk fjerning av lus, men allerede en måned senere kjørte de på med både Hydrogenperoksid og Azametifos. Og på toppen av dette bada de oppdrettslaksen i Deltametrin i januar 2022.

Alle de nevnte lusegiftene har ulike skadevirkninger på liv i havet. Den mest utbredte fellesnevneren er at de dreper kreps- og skalldyr, eller skader dem for livet.

Lokaliteten Futnes lenger nord i samme sund har samme behandlingsbilde, bare med enda mer mekanisk fjerning i løpet av perioden. Og enda litt lenger nord har lokaliteten Langås hatt like mange behandlinger. De tre lokalitetene har faktisk aldri hatt flere medikamentelle behandlinger før. Det disse lokalitetene viser, at mekanisk behandling kommer i tillegg til medikamentelle og ikke istedenfor, er ikke uvanlig.

Også i Grøtsund og Dåfjorden har Lerøy brukt enten Emamektin Benzoat og Deltametrin eller Hydrogenperoksid i sine siste produksjonssykluser.

Stig Nilsen har 17 års fartstid i konsernet, store deler av den som direktør for havbruk. At han ikke vet om det jeg her påpeker, er praktisk talt usannsynlig. Det er altså vanskelig å forstå det på anna måte enn at Nilsen her lyger helt bevisst.

Det eneste anlegget i Karlsøy som kun har brukt ikke-medikamentell metode i siste syklus er tilsynelatende Mjønes. Ordet tilsynelatende må brukes fordi det er avslørt at ikke alle avlusninger registreres i Barentswatch, som de skal.

Hvis oppdretterne får det som de vil, kommer dessuten lusepresset på Mjønes til å øke. Det er planlagt to anlegg sørøst for Mjønes, hvor det ved rullering av kystsoneplanen bes om justeringer. I foreslått plan ønskes også tre lokaliteter vest og nordvest fra Mjønes, som hver for seg vil bidra til økt påkjenning, hvis politikerne sier ja.

Er så Nilsens forhold til virkeligheta unik i Lerøy? Nei da. I 2018 gikk deres samfunnskontakt gjennom flere år, Krister Hoaas, høyt ut. Han ville irettesette medias håndtering av oppdrettere. Det skjedde for eksempel et år etter NRKs avsløring om at tre av fire lusebehandlinger i Nord-Norge ble feilrapportert.

Breisida fra Hoaas inspirerte meg og Nils Kvisgaard til å se nøyere på lusebehandlinger i Lyngenbassenget. Da viste 11 av 28 uttak av lusemidler seg aldri å være registrert som behandlinger i Barentswatch. Hele 8 av de 11 gjaldt Lerøy Aurora. Hoaas reagerte med å vri på en liten detalj, åpenbart i et forsøk på å skygge til det grelle totalbildet.

Det skal legges til at bruken av medikamentelle metoder sank drastisk for landet som helhet i 2015–2017. Etter bunnåret 2018 har det imidlertid vært tre år med litt økning igjen. Og i fjor kom nok et legemiddel inn på lista over lusegifter – Imidakloprid. Det ville ikke skjedd hvis målet var å avvikle medikamentelle metoder.

Det er dessuten her i nord at bruken av gift henger igjen. At man har slutta med det på Vestlandet, er fordi lusa er blitt resistens mot midlene. Nå frykter man at lusa blir resistent mot ferskvann. Før det skjer, har nok flere nye lusegifter blitt tatt i bruk.