I disse dager kan det markeres et femårsjubileum for det som skulle bli en internasjonal bevegelse med emneknaggen #metoo. Nær to av tre i en fersk Norstat-måling for NRK anser, i varierende grad, at de fem årene har brakt positive endringer når det gjelder trakassering av kvinner.

Nødvendigheten av slike endringer viste seg vesentlig større enn de fleste trodde, flere tiår etter at likestilling mellom kjønnene kom på dagsordenen og vi fikk en arbeidsmiljølov med forbud mot all diskriminering. Avsløringene av, og dommen mot, den amerikanske filmguruen Harvey Weinstein løftet lokket av en lenge oppdemmet frustrasjon, fortvilelse – og sorg. #metoo ble årets norske nyord i 2017, og Årets navn i Time Magazine.

Også i vårt nærområde har #metoo satt sine spor de siste årene. Yrkesfisker Susanne Mortensen fra Jøvik sto i fjor fram i mediene og fortalte om alvorlig mangel på likestilling og omfattende seksuell trakassering i fiskeribransjen. Hennes historie fikk direkte konsekvenser for den svært mannsdominerte næringen. Blant annet innså landets store fiskeriorganisasjoner nødvendigheten av kurs for å få stopp på seksuell trakassering på fiskebåtene. Mortensen har siden mottatt en rekke priser for sitt personlige mot, og var dessuten kandidat til iTromsøs Årets tromsøværing for 2021.

I bransje etter bransje, og sektor etter sektor, i samfunnslivet har kvinner de siste fem årene stått fram med sine beretninger. Anklagene har favnet hele registeret fra småtafsing og upassende bemerkninger til voldtekt og andre fysiske overgrep. Opplevelser som i 2017 burde vært et for lengst tilbakelagt, mørkt kapittel.

Førsteamanuensis Anja Sletteland ved OsloMet, som har forsket på #metoo siden starten, peker på et styrket kvinneperspektiv i arbeidslivet som noe bevegelsen har bidratt til. Bevisstheten om at man ikke står alene, og forbedrede rutiner for varsling og oppfølging, har gitt nytt mot til mange gjennom disse fem årene. Men det er også høstet noen erfaringer med en #metoo-bølge som kom brått på systemet.

Hensynet til de anklagedes rettssikkerhet har ikke alltid holdt tritt med en eskalerende oppgjørsstemning. Det finnes enkelttilfeller hvor grunnleggende rettsstatsprinsipper i kampens hete er blitt byttet ut med sosiale medier i rollen som kombinert etterforsker, påtalemyndighet og dommer. Å sikre anklagedes rett til imøtegåelse og samtidig sørge for at enhver varsler blir tatt på alvor, kan være en krevende øvelse.

Like fullt har #metoo vært nødvendig – og vil også fortsette å være det i årene som kommer. Sletteland poengterer at det i dag ikke er mindre trakassering i bedrifter med varslingsrutiner. Det er arbeidskulturen det kommer an på. Et fortsatt, møysommelig arbeid for bevisstgjøring er derfor helt nødvendig, nå som emneknaggen har blitt noe mindre synlig. Men, som forskeren sier: #metoo åpnet en dør som ikke lar seg lukke.

Heldigvis, må man si.