Først må jeg bare få si en ting. Da jeg opplyste i mitt første innlegg – Samfunnsutbytte til besvær – om at alle er velkommen til å ringe eller ta kontakt med meg, var det absolutt ikke for å avstå fra spørsmål om Samfunnsløftet i avisa. Jeg svarer selvsagt gjerne! Det var kun et forsøk på å vise at jeg er tilgjengelig for alle som ønsker en dialog, også de som ikke vil skrive det ned eller bare vil lufte sine tanker og innspill. Det er vel egentlig kun Facebook jeg ikke synes fungerer særlig godt til en opplyst samtale.

Men over til poenget – svar på spørsmålene til Per Martinsen.

Spørsmål 1: Hva er riktig? Eier banken selv 53,6 %, eller eier samfunnet fortsatt 54 %?

Jeg vet det er litt komplisert. Som jeg forsøkte å få fram i mitt innlegg er 53,6 prosent «selveid» (slik alle sparebanker opprinnelig var), og SpareBank 1 Nord-Norge har valgt å lytte til samfunnet og la deres prioriteringer for bruken av overskuddet på denne andelen være førende. Det er altså opp til banken å velge et samfunnsutbytte, eller for den saks skyld et kundeutbytte.

Spørsmål 2: Har det skjedd noen endringer i eierstrukturen i løpet av det siste året?

Nei.

Spørsmål 3: Hvordan har dere strukturert de 10.000 innspillene?

Det var en stor jobb, og i tillegg til en prosjektgruppe hjalp et analysebyrå til med dette. Vi hadde også et samfunnsråd, som bidro med innspill på kategorisering og hvordan innspillene skulle bli til en strategi. Strukturen ser du i de ulike områdene vi har omtalt på snn.no, arena, ungdom, innovasjon og lokalsamfunn. Og i tillegg er kunnskap en viktig del av strategien, og arbeidet der er samlet på kbnn.no.

Spørsmål 4: Har dere forskjellige retningslinjer for de ulike feltene som får penger?

Det enkle svaret er nei – retningslinjene for hva man kan få støtte til er felles og de ligger under spørsmålene på nettsiden. I ordinære søknadsrunder vurderes alle søknader etter de samme kriteriene: kvalitet, samfunnsnytte, bolyst/livskvalitet, utløses andre midler/initiativ og dugnadsinnsats. Med et mangfold av søknader er det ingen fasit på at alt vurderes likt – for vi vet at en gründerordning, en festival og fotballskole er helt ulike prosjekter, og vi har derfor saksbehandlere med kunnskap om og innsikt i ulike deler av samfunnet. I tillegg har vi egne konsepter, som hjemmeresidens (kunstnerstipend) og talentstipend, hvor det er egne kriterier for vurdering.

Spørsmål 5: Hvor finner jeg retningslinjene for tildelinger innen kulturnæringsfeltet?

Vi har ikke egne retningslinjer for kulturnæring.

Spørsmål 6: Hvordan evaluerer dere effekten av tildelingene til de vidt forskjellige feltene som får penger?

Godt spørsmål! Det er vanskelig å vurdere effekten av 1150 tildelinger på ett år. Jeg skulle ønske det var en god måte å gjøre det på, og vi har hatt eksperter inne for å gi oss gode råd på hvordan vi kan måle samfunnseffekt. Vi har foreløpig konkludert med at det beste er å spørre alle, når de rapporterer tilbake til oss. Vi kan definitivt bli bedre på å måle effekten Samfunnsløftet har. Jeg er lutter øre for gode forslag.

Spørsmål 7: Analyserer dere vekst, lønnsomhet, aktivitet, trivsel etc.?

Vi ser på regnskapstall og aktivitet hos dem som søker. Trivsel er noe vi først og fremst ser på i et samfunnsperspektiv. Da vil jeg anbefale rapportene på kbnn.no, for eksempel «Hvordan har unge i Nord-Norge det» eller Barometer X som spør de unge en rekke spørsmål om tjenestetilbud, karrieremuligheter og mye mer.

Spørsmål 8: Måler dere effekten utelukkende i forhold til eget omdømme?

Nei.

Til slutt vil jeg si litt om roller.

For vi har alle opp til flere av dem, men her vil jeg trekke fram tre. Media styres av sitt samfunnsoppdrag, og skal være både kritiske, redelige, grundige og sette søkelys på momenter som er viktige for samfunnet. Per Martinsen er i kulturbransjen. Som tidligere styremedlem i Kulturnæringsstiftelsen har han masse erfaring med tildelinger til kulturfeltet. At han ikke er enig i måten det ble endret på i Samfunnsløftet har jeg full respekt for. Vi behøver ikke være enige, men jeg setter i hvert fall stor pris på dialog.

Og jeg – jeg har min rolle som leder av Samfunnsløftet. Faktisk har jeg vært med allerede før vi visste hva strategien skulle hete. Jeg står for valgene som er tatt, men jeg skal ikke lage et forsvarsverk som påstår at Samfunnsløftet på noe vis er perfekt. Da vi i 2017 fikk oppgaven med å lage strategien snakket vi først med masse folk. Vi forsto raskt at det ikke var nok. Derfor laget vi ikke en strategi, men stilte spørsmålet åpent – og lot svarene bli strategien. Jeg har lest alle de 10.000 svarene. Jeg leser dem fortsatt når jeg får tid og trenger inspirasjon, men jeg bruker langt mer tid på dialog med mange og ulike aktører. For Samfunnsløftet må utvikle seg, for å være relevant også fremover. Å være en pådriver til det er min jobb.

Min rolle innebærer også å være ydmyk – og forsøke å forstå både forventninger og ønsker. Det betyr ikke at alle vi møter er enige. Noen er uenige, noen er skuffet, enkelte blir til og med forbanna på skikkelig nordnorsk vis. Vi har så langt i år fått søknader for over 900 millioner kroner – det er mange forventninger og ønsker i dem! Å prioritere mellom så mange bra prosjekter skal ikke være lett. Det er mange som ser til oss for å få penger til det de brenner for. Og det skal gjøre litt vondt for oss som jobber med det, at pengene ikke strekker til for alles ønsker. Vi kjenner det i hjertet – både når vi får overlykkelige tilbakemeldinger og når vi må skuffe noen. Og sånn må det nesten være.