Is-låste vinterbeiter forårsaket av klimaendringene gjør at reineiere denne våren arbeider døgnet rundt med fôring og gjeting av flokkene – for å unngå en dyrekatastrofe med massedød.

I stedet for å få hjelp og bistand, så er det menneskene som betaler med helsa si. Folk går i veggen både fysisk, psykisk og økonomisk. Det er rett og slett en svært bekymringsverdig situasjon, og folk er i behov for nødhjelp. Likevel glimrer helsemyndighetene med sitt fravær, og oppmerksomheten fra regjeringa er minimal.

Sametinget har bedt om et hastemøte med både Barne- og familieminister Kjersti Toppe og helseminister Ingvild Kjerkol. Barne- og familieministeren har svart positivt, men Helseministeren er det i skrivende stund stille fra.

Da NRK omtalte den menneskelige krisa i reindrifta i en nettsak 25. mars, svarte Helsedepartementet avvisende med at de mener at saken hører til Landbruks- og matdepartementet. Det er til å sette kaffen i halsen av. Mener virkelig helseministeren at reindriftssamers helse ikke angår helsedepartementet? Det ville være så sjokkerende at det er vanskelig å tro at det kan stemme.

Fra landbruksbyråkratene kommer som regel ballen i retur, forståelig nok. De har jo ikke ansvar for helsetilbud til befolkningen på noe nivå. Og sånn ender altså reindriftssamenes helse og sosiale situasjon opp som en kasteball mellom statsråder. Uten at noen tar på seg å koordinere innsatsen nasjonalt.

Sametinget, Kautokeino kommune og Norske Reindriftsamers Landsforbund har alarmert av en grunn. Fra kommunelegen i Kautokeino rapporteres det om umenneskelige belastninger fysisk og psykisk, og om alvorlig syke pasienter som ikke møter opp til oppsatte timer fordi de er i arbeid.

Vi hører historier om familier som går til grunne. Om familier som ikke ser hverandre. Om folk som er så slitne at de er i ferd med å gi opp å redde dyrene sine. Om gjeld og barnefattigdom, fordi inntektsgrunnlaget forsvinner og det koster skjorta å kjøpe fôr og drivstoff. At det bare er to vintre siden sist gang klimaendringene brakte med seg en beitekrise gjør at de økonomiske konsekvensene bare forsterkes.

Dette er en stressituasjon som involverer hele familier og samfunn, og det er åpenbart at bekymringene som følger med har negative konsekvenser for den psykiske helsa. Det må tas på alvor, for vi vet allerede at reindriftsungdom og samisk ungdom generelt sliter mer psykisk enn andre. Vi har dessverre også dyster kunnskap om at selvmordsraten er høyere blant ungdom i reindrifta enn i samfunnet ellers.

Hvor er myndighetens krisehåndtering? Her trengs det en bred krisepakke med tiltak for å møte både de praktiske, økonomiske, sosiale og helsemessige sidene ved krisen. Noen i regjeringen må ta ansvar for å se helheten i dette.