Skrevet av Hans Berge Holmeslet.

Stortinget har forutsatt at oppdrettsnæringa skal være bærekraftig og tilpasset miljøet. Riksrevisjonen er satt til å se om myndighetene gjør jobben sin. De leverte Stortinget en rapport i 2013. Det var deprimerende lesing.

Riksrevisjonen fant at ordene bærekraft og miljøtilpasning var lite annet enn til pynt. Næringa hadde vokst raskt uten en overordna plan.

Anklagene var mange. Produksjonslidelser, lakselus, rømt laks, utslipp av legemidler og kjemikalier rett i havet uten at det i forkant ble krevd tillatelse, bare for å nevne noe.

Mattilsynets inspeksjoner avdekket regelbrudd i mer enn halvparten av tilsynene. Fiskeridirektoratet hadde ingen metode for å måle om det var mer laks i merdene enn tillatt.

Fiskeri -og kystdepartementet hadde ikke engang indikatorer for å se om de bærekraftsmålene som var satt, ble oppfylt. (Den første kom i 2017). Riksrevisjonen konkluderte: Havbruksnæringa forvaltes ikke slik Stortinget har bestemt.

Riksrevisjonen fulgte opp rapporten 2016 og spurte hva som var gjort. De var for tidlig å si om tiltak som var igangsatt virket. Men lakselus og rømt fisk var fortsatt et stort problem.

Og etter hvert som lakselusa ble resistent mot kjemikalier, ble det dynget på med nye, eller mer av det gamle. Den er fortsatt et stort problem.

I uke 10 i år kom fiskehelserapporten for 2021 fra Veterinærinstituttet. Ikke lystig lesing det heller. 54 millioner laks døde i merdene i 2021. Totalt 15,5 prosent av all fisk som var satt ut. Det er et høyre tall enn i 2019, da alger tok livet av cirka 8 millioner laks i Troms og Finnmark.

Tilfeller av sykdommen ILA er på nær rekordnivå. Veterinærinstituttet sier at selv om det gjøres betydelig innsats både mot behandling av lus og bekjempelse av sykdom, så blir ikke den overordna situasjonen bedre. Det står ikke bra til med laksen.

Ute ved kysten har folk spurt hvordan giftutslipp fra merdene har påvirket lokalmiljøet. Hva betyr det for kysttorsk, sei og andre arter i økosystemet? De som har opplevd oppdrettsanlegg på nært hold, er ikke i tvil om skadevirkninger. Men de er, nesten uten unntak, blitt overkjørt av myndighetene. Her er det pengene som rår.

Vitenskapelige undersøkelser støtter opp om de lokale observasjoner. I en forskningsrapport, kommentert i september 2018 på Norsk Sjømatråd si hjemmeside, konkluderes det med at hydrogenperoksid er mer skadelig for miljøet enn det næringen liker å fremstille det som. I de siste 40 år har oppdrettsnæringa dumpet 120.000 tonn av stoffet i norske fjorder. Å tro at dette ikke har hatt innvirkning på økosystemet, er jamgodt med å tro på julenissen.

Havforskningsinstituttets risikorapport for 2021 bekrefter at næringssalter, kobberforbindelser fra merdene og giftmidler mot lakselus er betydelige risikofaktorer for miljøet.

I juni 2020 ble et høringsbrev om forskrift om kontroll med lakselus sendt ut på høring. Men Nærings- og fiskeridepartementet har utsatt iverksettelsen av forskriften. Hvorfor?

Kystsoneplanen for Tromsø og Karlsøy har i disse dager vært ute på høring. Det er fra næringens side et sterkt ønske om vekst. Man vil åpne for 18 nye konsesjoner.

Denne gangen er protestene størst i Balsfjord- og Malangenområdet. Det er et unisont krav om at her skal ikke nye konsesjoner utdeles. Vi trenger noen fjorder som er oppdrettsfrie.

Det er på tide å stoppe litt opp før nye konsesjoner utdeles. Det er noe som heter å være føre var. Rapporten fra Veterinærinstituttet bør leses nøye. Innfør klarere krav til helse og velferd før man igjen øker volumet. Få en ny forskrift for bekjempelse av lakselus vedtatt som en del av reguleringa.

Skriften på veggen er klar: Selv om det er gjort mye både fra næringa og offentlige myndigheter for å forbedre situasjonen, er ankepunktene i Riksrevisjonens rapport fra 2013 der fortsatt. Og konklusjonen er like gyldig i dag: Havbruksnæringa forvaltes ikke slik Stortinget har bestemt.