I om lag 20 år lå det sporadisk atomubåter ved kai på Olavsvern. Det var aldri utarbeidet noen beredskapsplaner eller sivile beredskapstiltak for sivilsamfunnet eller sivilbefolkninga. Ikke engang for dem som bodde i nærområdet på Olavsvern og rundt Ramfjorden var det beredskapstiltak for verken skolebarn eller den voksne sivilbefolkninga!

Denne oppsiktsvekkende informasjonen kommer fram i svar fra varaordfører Mats Hegg Jacobsen (Sp) og kommunedirektør Stig Tore Johnsen, til Rødts kommunestyregruppe. Det er ingen spor etter planer og tiltak i kommunale beredskapsjournaler eller arkiv. Sannsynligvis hadde heller ingen av de andre sivile beredskapsorganisasjonene og helseinstitusjonene planer eller utstyr. De hadde heller ikke forberedt og øvd innsats for å ivareta sivilbefolkningas sikkerhet og helse hvis uhellet skulle være ute og det oppsto en kjernekraftulykke.

RØDT: Jens Ingvald Olsen og Hanne Stenvaag Foto: Ronald Johansen / Christer Pedersen

Sentrale myndighetspersoner, redaktører, stortingskandidater og noen kommunepolitikere har likevel den siste tida presentert et sterkt og annet felles budskap. Men det viser seg altså å være et provoserende lite sannferdig budskap.

De har forsvart mottak av atomubåter ved Grøtsund industrihavn. Samtidig har de gitt et inntrykk av at det i mange år var et trygt og sikkert mottak av atomubåter ved Olavsvern orlogsstasjon ved innseilinga til Ramfjord. Det har vært hevdet at det var trygt fordi atomubåtene var i fjellanlegget på Olavsvern, at det var god beredskap, at alt var i orden ved mottak av atomubåtene, og at det aldri vært noe uhell med de allierte atomubåtene,

«Mottak av denne typen fartøy og beredskapsarbeid knyttet til dette er altså ikke noe helt nytt for Tromsø.», skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mandag 10. mai i svar til Rødt på Stortinget, på spørsmål om beredskapstiltakene ved Grøtsund er forsvarlige.

Rødt i Tromsø har i flere år, fra den første meldinga kom våren 2016 om at en av USAs atomubåter var på vei til Grøtsund industrihavn, satt søkelys på manglende beredskapsarbeid. Vi har sagt det ville være uforsvarlig å motta atomubåter til kai i Tromsø. Dette er dessuten atomubåter Norge som stat har fraskrevet seg retten til å kontrollere hvilket våpenarsenal de har om bord, som for eksempel atomvåpen.

Vi har blitt møtt med at – jo, men det var jo atomubåter ved Olavsvern før og fram til 2009 under trygge forhold og gode beredskapsplaner. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) godkjente anløpene. «Atomubåtene var i fjellanlegget», har noen også hevdet. Vi har i ulike sammenhenger etterspurt hvilke beredskapsplaner og -tiltak som var forberedt og øvd for sivilsamfunnet.

«Det har aldri skjedd større ulykker med allierte atomubåter i våre farvann» hevder mange. Fram til 25. april 1986 kunne man si at kjernekraftverket i Tsjernobyl var trygt. Til i mars 2011 var Fukushima det tryggeste atomkraftverket i verden. Og det er verdt å minne om at ved Bjørnøya ligger den russiske atomubåten «Komsomolets» på 1.700m dyp etter brann om bord i 1989, og 42 av 69 om bord omkom. Utafor Kola sank «Kursk» i juli 2000, etter at en torpedo forkilte seg og eksploderte. 118 marinesoldater omkom. USA holder dessuten sine mulige militære atomuhell strengt hemmelig. All moderne teknologi kan svikte, og svikter.

Så sier kanskje noen: – Det kan så være at det ikke var god nok beredskap på Olavsvern, men nå foreligger det beredskapsplaner

Ja, hva er situasjonen? – Vi hadde til og med øvelse 23. april, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker. – Og nå skal skolene få jod-tabletter, sier kommunedirektør Stig Tore Johnsen, og fortsatt står mye i stedet på lager, etter at USS New Mexico la til kai i Tromsø Havn 10. mai!

Og ingen vil svare på om det har vært konkrete, praktiske fellesøvelser med mannskaper fra brann og redning, politiet, kommunehelsetjenesten og UNN før anløpet. Enn si konkrete fellesøvelser mellom de operative sivile mannskapene fra alle berørte kommuner (Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy) som skal i innsats om noe skjer. Hadde de vært gjennomført, hadde vi nok visst det.

Det er en virkelig opprørende, og på mange måter trist, historie som utspiller seg i Tromsø nå; serviliteten vi ser fra offentlige myndigheter og sentrale meningsbærere overfor USA ønske om å bruke våre nærområder som oppmarsjområde og militærbaser.

Det oppløftende er at det er en sterkt voksende årvåkenhet og motstand i sivilbefolkninga mot at vi, og verdenssamfunnet, skal utsettes for den økende militær- og ikke minst, atomopprusting som truer hele vår fremtid.