Men også uavhengig av denne sammenhengen må dyremishandling tas på alvor. Signalene er også at straffene skal skjerpes, og at dyrepolitiet skal medvirke til at flere dyremishandlere blir tatt. Men fortsatt ser vi at straffeutmålingene ikke står i forhold til dyrenes lidelser.

I 2014 ble en bonde dømt til 30 dager betinget fengsel og 10.000 kr i bot for å ha sultet i hjel 13 sauer og vanstelt de øvrige dyrene så de måtte avlives. Avmagra sauer og kyr stod og lå i sin egen møkk mellom kadavrene av døde dyr. For dem var utgangen døden etter langvarige lidelser, mens bonden etter rettssaken kunne gå hjem som en fri mann.

Dette har vært den vanligste straffereaksjonen for dyremishandling - en kortvarig betinget dom, en bot tilsvarende det som gis for forstyrrelse av offentlig ro og orden, og noen få års aktivitetsnekt før de som påførte dyrene en pinefull død kan starte opp igjen.

Det siste året har det kommet en gradvis innskjerping. Folk som mishandler dyr blir nå i større grad idømt fengselsstraff, selv om det oftest bare er et par måneder. Den historisk strengeste dommen som er gitt for dyremishandling i Norge er på 1 års fengsel og forbud mot dyrehold i 20 år. Den kom i 2014 etter at en bonde i Stokke sultet 400 griser til døde, mens 60 var så avmagret at de måtte avlives på stedet. Bonden hadde tidligere også sultet i hjel tre kalver på båsen, og hadde etter vitneutsagn slått ut øyet på ei ku og knekt halen på flere. Når denne saken, som i omfang regnes som den største dyretragedien etter krigen, ikke førte til at strafferammen på 3 år ble tatt i bruk, vil vi da noensinne få oppleve at det skjer?

Forsvareren av grisebonden mente at dommen kan være et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen. Når mennesker skal beskyttes mot straff for å mishandle dyr til døde, hva sier det om verdien som dyr tillegges? Den mye omtalte dommen for drapet på hunden Lucas - som ble bundet til en betongblokk og kastet i sjøen - ble etter anken halvert til 3 måneder fengsel. Det som skulle være et signal om at dyrs rettsvern i større grad tas på alvor, ble i stedet nok et eksempel på at det tas mer hensyn til lovbryteren enn til offeret, når offeret «bare» er et dyr. Saken er imidlertid anket til høyesterett. Snart skal en annen stor dyretragedie opp for retten. Saken mot bonden i Fosnes som overlot 92 storfe til å sulte i hjel, og som i følge politiet også stengte av vanntilførselen til dyrene. Vil vi få se at strafferammen på 3 års fengsel for dyremishandling tas i bruk? Vil vi også få oppleve at grov dyremishandling kan gi varig dyreforbud? Det er ingen menneskerett å få eie dyr. Men det bør være en rett for dyr å bli beskyttet mot mennesker som er i stand til å la dem gå langsomt til grunne bak stengte dører.

Det er en svikt i systemet når selv ihjelsulting av nærmere et halvt tusen dyr ikke gir varig dyreforbud. NOAH ønsker sterkere signal fra rettsvesenet om alvorlighetsgraden av å mishandle dyr til døde. Vi ønsker skjerpa straffereaksjoner som kan virke forebyggende. Vi ber om at rettsvesenet blir en tydelig stemme i kampen mot dyremishandling.