Debatten har gått de siste dagene etter at forlaget Puffin : bestemte seg for å endre enkelte ord, uttrykk og setninger i Roald Dahls barnebøker. Mange er uenige i at ordene skal endres, noen mener de nye ordene er verre enn de gamle, mens andre ønsker endringene velkommen.

Men oppi alt dette er det en ting vi mener har blitt glemt - nemlig hvorfor disse endringene synes nødvendige i utgangspunktet. Uansett hva du måtte mene, synes vi dette en gylden anledning til å snakke om hvordan vi snakker om andre mennesker, og hvordan det å bruke de samme klisjeene om og om igjen kan være til skade.

Vi vil gjerne «ta praten» om hvordan vi snakker om kropp. For hvorfor velger Puffin, i beste intensjon, å fjerne ordet “tjukk”? Jo - fordi de mener det er et ord som rommer svært mye stigma, bidrar til å opprettholde et negativt selvbilde hos barn, og legitimerer mobbing av andre barn grunnet høy kroppsvekt. Men å bli kalt enorm er ikke stort bedre enn å bli kalt tjukk når budskapet er det samme.

Intensjonen er ofte å såre.

Derfor må vi heller se på hva det er som gjør tjukk til et så vondt ord, at et anerkjent forlag mener den beste løsningen er å fjerne det. For “tjukk” er jo bare er et helt uskyldig ord, som betyr det motsatte av tynn.

Tenk gjerne tilbake på hvilken rolle de tjukke karakterene du har lest om oppigjennom har hatt. Svært ofte er disse slemme, hvis fremste kjennetegn er å være tjukk. De fungerer ofte som et humoristisk innslag, eller er “drivstoff” til hovedkarakterens utvikling. Vi ser sjelden “vanlige”, nøytrale eller gode karakterer som bare ER tjukke uten at det gjøres et stort nummer ut av det. Tjukkheten blir ofte brukt som et symbol på ondskap, latskap, eller dumskap.

Slike fremstillinger kan ha en negativ innvirkning på den enkeltes selvbilde, og ikke minst holdningene vi tar med oss videre. De fleste av oss har en internalisert negativ holdning til tjukke mennesker enten vi vil innrømme det eller ikke, og vi har disse holdningene fra et sted. Barnebøker er manges første møte med disse stereotypiske fremstillingene, og her snakker vi altså ikke bare om Roald Dahl eller eldre litteratur. Også i dagens barnelitteratur er dette tilfelle. For eksempel i "Beistet og Bettina" av Jack Meggitt-Phillips er monsteret “tjukk og fæl”, eller at man kan ønske å ikke bli tykk, som i «One wish" av Michelle Harrison.

DE GAMLE ORDENE TAS BORT: Augustus Gloop i boken «Charlie og sjokoladefabrikken» skal ikke lenger kalles «tykk», men «enorm». Foto: ourtesy of Warner Bros. Ent. In/Sandrew Metronome

Vi må ikke glemme at litteratur ikke bare er en måte å uttrykke seg på - det er også en måte å påvirke.

Barnelitteraturens betydning ligger i dens makt til å påvirke utviklingen av et barns tenkning, fantasi og selvoppfatning. Barnelitteratur er verktøyet der den tidligste forbindelsen til historiefortelling skapes. Det gir oss en grunnleggende base for å bygge kunnskap. Mye informasjon om verden slik vi kjenner det kommer fra nettopp barnelitteraturen. Det er også relaterbart når vi møter ekte livssituasjoner i vårt fremtidige voksne liv.

Den fordomsfulle og skammende fremstillingen av tjukke mennesker kan skade barns selvbilde og kroppsbilde. Vi vet at et sunt kroppsbilde i barndommen kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse senere i livet, men sjansen for å ha det godt som voksen blir mindre jo oftere du ser deg selv negativt representert. Dette gjelder alle.

Og nettopp derfor er det viktig at barnelitteraturen også stiller spørsmål til hvordan vi omtaler hverandre, hvilke holdninger vi har til ulike kropper og hvordan vi behandler hverandre på bakgrunn av kropp. Samtidig kan barnelitteraturen også skape gode diskusjoner når den leses sammen med barna. Når Roald Dahl skriver stygg, så kan man snakke med barna om hvordan vi tolker dette ordet, og stille spørsmål ved nedsettende karakteristikker.

Vi tåler at litteraturen er mangfoldig - også på denne måten.

Vi vet at noen få forfattere i dag inkluderer tykke karakterer som er aktive, omsorgsfulle og smarte. For oss er det viktigere at det slippes til nye talenter som bygger opp et mangfold, hvor alle kan kjenne seg igjen. Så kan vi fortsatt lese eldre bøker og vite at det finnes andre, og mer positive fremstillinger av tjukke folk andre steder. Problemet oppstår når fremstillingen av mennesker med enkelte egenskaper blir ensidig og overveldende negativ.

Gjennom relasjoner og opplevelser danner barn sin egen identitet og kroppsbilde. Et kroppsbilde er hvordan du ser, tenker om og har det i kroppen din. Vi ønsker jo at alle barn skal ha det godt med seg selv, men både identiteten og kroppsbildet blir ofte negativt påvirket av hvordan kropper omtales og fremstilles i media.

Eksponering for medier som viser den "ideelle kroppen" kan føre til barn som måler sin verdi basert på likheten med dette påståtte idealet, i svært ung alder alder. Enkelte studier viser at barn ned i 3 års alder har et negativt forhold til egen kropp, og med det kan utvikle spiseforstyrrelse, mens i 9 års alder er vektstigma en integrert del av hverdagen.

Dette skader ikke bare tjukke barn - det skader alle, og det følger oss hele livet.

Så istedenfor å sensurere “tjukk” burde vi kanskje heller snakke om stigmatiseringen som gjør at ordet for mange er knyttet til traumer og vonde minner, mens det for andre er den enkleste - og slemmeste - måten å såre andre på.

Endringene vi ser i dagens samfunn handler om at flere stemmer får slippe til. Og godt er det! Det er ikke lenger bare en type menneske som får diktere hvordan verden skal se ut. Kanskje skal vi faktisk lytte til de som ber om endring i stedet for å sette opp en murvegg og dra frem krenkekrakken. Kanskje skal vi også spørre oss om hvorfor disse endringene synes nødvendige og lytte til de mange vonde historiene som legitimeres gjennom tilsynelatende uskyldig barnelitteratur.

Vi ønsker selvfølgelig ikke å utslette den normative kroppen eller at alle litterære helter nå skal bli tjukke. Det vi ønsker er større fokus på kroppsmangfold, der hovedegenskapen til den tjukke karakteren ikke er å være slem eller å spise. Det hadde vært fint om vi i litteraturen fikk et bredere og mer mangfoldig galleri slik at alle kunne kjenne seg igjen. Og ikke minst - at vi kan snakke om ordenes betydning og assosiasjoner.

Men dette endres dessverre ikke over natten ved å bytte ut «tjukk» med «enorm». Det må en tyngre skyts til.