Norge er Europas største land hvis vi tar med havområdene. Og det skal vi, for det er der de store verdiene, mulighetene og interessene ligger. Det aller meste av disse områdene er i nord. Olje, gass, fisk, seilingsleder, turisme og kanskje mineraler; alt dette er av vital interesse for Norges økonomi og sikkerhet. Så har vi i tillegg det krevende naboskapet med Russland og åpenbare behov for suverenitetshevdelse.

Norge har også et stort behov for håndhevelse av lov og orden gjennom tilstedeværelse i havområdene så vel som på land. Det dreier seg også om ressurs- og miljøovervåking. Kystvakten har vært og er et viktig instrument for å ivareta Norges interesser på disse feltene i havområdene våre. Helikoptre på Kystvaktens skip har vært avgjørende for å løse svært mange daglige oppdrag i de svære havområdene; helikoptre gir større aksjonsradius og mulighet for raskt å oppsøke ulike situasjoner eller bidra i søk og redning. Helikoptre i Kystvakten er med andre ord noen av samfunnets desidert viktigste verktøy for kontroll og tilstedeværelse i fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og den nordlige delen av norsk økonomisk sone.

Dette skulle forsterkes gjennom kjøp av nye helikoptre både til Kystvakten og Fregattvåpenet; den nye helikoptermodellen NH90. Etter mange år med utfordringer med innfasing og drift av NH90 ble både videre innkjøp, innfasing og drift avsluttet med øyeblikkelig virkning i sommer. Resultatet er at Kystvakten og Fregattvåpenet står uten helikopter. Det går ut over kritiske funksjoner for Norge, fra suverenitetshevdelse til ressurs- og miljøovervåking, lov og orden, søk og redning. Uten helikoptre er også fregattene betydelig redusert som våpensystem. Det er reist spørsmål om det var riktig å si opp avtalen om leveransen av NH90 som nå opereres av 13 land.

I tillegg mangler Hæren helikoptre til forflytning og evakuering og spesialstyrkene trenger utskifting av sine Bell 412. Vi har altså en generell helikoptermangel, utover krisen i Kystvakten. Og mangelen på helikopter forverres. Dette er en meget alvorlig situasjon som ikke kan vare. Det må finnes en løsning og det haster, gitt den tiden og de utfordringene vi står overfor.

Mens det er mulig å leie inn sivile helikoptre til oppdrag i fredstid er det ikke aktuelt for oppgaver som omfatter landing på fartøy til havs. Fiskeriinspektører fraktes fra kystvaktfartøy til fiskefartøyer som skal kontrolleres. Sivile helikopter fra land vil ikke kunne nå fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og den østlige delen av Barentshavet. Selv et fast stasjonert helikopter på Svalbard vil ikke kunne dekke hele fiskevernsonen rundt øygruppa.

Avhengighet av sivile helikoptre i krise og krig er heller ikke en god løsning. Anskaffelse av helikoptre til Forsvaret og særlig Kystvakten må prioriteres høyt. Vi må se på hva som tilbys av kjente modeller som andre land har god og bred erfaring med. Norge bør velge et enhetshelikopter som kan dekke alle funksjoner, også for raskest mulig å kunne starte flyging fra fartøy.

Hvis en allerede anerkjent helikoptermodell velges, kan denne typen leies inn med en operativ og teknisk utdanningspakke. Dette burde ikke ta flere år; en rask og enkel konsekvensutredning fram mot en beslutning kan benyttes ved anskaffelse av slike eksisterende modeller, prisen vil da også være mer forutsigbar. Dette må være i Forsvarets interesse. Et alternativ som kan vurderes er det velprøvde Sea Hawk/Black Hawk som er et helikopter som kommer i flere utgaver.

Når det gjelder baser og kompetanse så har den maritime helikoptervingen på Bardufoss flystasjon den best eksisterende infrastrukturen i landet for helikopter, den har vært mest operativ og har fortsatt best teknisk kompetanse på helikopter. Men altså for tiden uten helikoptre. Det er organisert en betydelig flymekanikerutdannelse på Bardufoss gjennom mange år for å dekke nasjonale behov, dette har vært et samarbeid mellom fylkeskommunen, Forsvaret og Kongsberg gruppen.

Bardufoss flystasjon er i tillegg lokalisert midt i kjerneområdet til Hæren og nært de prioriterte operasjonsområdene til Marinen og Kystvakten. Kombinasjonen nærhet og kompetanse er svært viktig. I tillegg til at base og helikopterflåte er viktige for Forsvaret og Kystvakten vil dette også supplere sivile ressurser for søk og redning til lands og til vanns. Dette er stadig mer viktig i en region med økende økonomisk aktivitet i krevende vær og natur. Helikopter til Kystvakten bør prioriteres først. Ved en større hendelse i nordområdene er svært få maritime helikoptre å spille på i landsdelen sammenlignet med hva som er tilgjengelig i sør.

Vår konklusjon er at Norge bør anskaffe et enhetshelikopter som bør fases inn over en base på Bardufoss flystasjon. Slik ivaretas eksisterende høykompetanse hos personellet og utnytter infrastrukturen og de investeringene som allerede er gjort på Bardufoss. Dette vil være en god løsning som svarer på mange utfordringer Norge står overfor i en krevende tid og det vil ruste oss for fremtiden.