Etter å ha vært dopet av turiststrømmen gjennom vinteren, opplever store deler av Tromsøs utelivsbedrifter nå kraftig abstinens. En av byens drivere sier det slik: «De siste to månedene har vært vanskeligere enn koronaperioden».
Jeg har stilt spørsmålet tidligere i byens avisspalter og gjør det igjen: Hva mener Tromsøs politikere at Tromsø skal være? Har de ingen meninger om det? Da er det ikke rart at det bærer galt av sted.
Tromsø har alltid hatt et stempel som utelivsbyen. Det er derfor mange har valgt å bli boende her hele livet. For det er jo ikke det å erstatte en fullt brukbar skole i Tromsdalen med en ny skole til en milliard, som avgjør om dalingen blir boende eller flytter.
Masse nye sykkelstier er på samme måte kjekt å ha, men er neppe noe som vil snu utviklingen i det jeg vil betegne en døende by sammenlignet med det Tromsø var da jeg flyttet hit for 35 år siden, til tross for et langt høyere innbyggertall.
Tromsø har i årevis vært byen i Norge med de nest høyeste eiendomsprisene etter Oslo. Leieprisene er også høye. Prisene på strøm og matvarer øker stadig. Innføring av bompenger gjør det enda vanskeligere å kunne bevilge seg en lunsj på byen i ny og ne sammen med gode venner. Det merkes veldig godt i bransjen nå at folk har fått trangere økonomi.
Likevel er det å få på plass en byvekstavtale stadig Gunnar Wilhelmsens «månelanding», det er der han synes å ha fokus.
Noe jeg lærte på ei forelesning på NHH for snart 40 år siden er at det er lettere å beholde de kundene man har enn å skaffe nye. Slik tenker ikke ordføreren. Han har fokus på å hente nye bedrifter til byen, ikke på å spørre om hvordan han kan bidra til å hjelpe de vi har. Og han har fokus på økt tilflytting, ikke på å unngå fraflytting.
Harry Granås (No. 24, Funpub, «Jernbanen») og Gunnar Andersen/ Jan Klev (Skarven) bærer sammen med noen få andre byens tilbud på kveldstid, 7 dager i uka. De nevnte er alle rundt 70 år. Hva skjer når de gir seg? Blir Tromsø sentrum i sommerhalvåret det byene Åsgårdstrand, Risør og Kragerø er om vinteren? Død. Vi har allerede eksempler på restauranter i Tromsø som stenger når Nordlyssesongen er over og ikke åpner før den neste sesongen begynner.
Ingen slår Tromsø når det kommer til kvaliteten på kaffebarene. Etter mange år har lokale gründere tatt Tromsø til topps på pallen. Det Aunegården, Kaffebønna og Helmersen startet er utviklet videre av nye aktører som Risø.
Det er trist å registrere at «Frø» har måttet begjære oppbud og at Vervet bakeri og Selfie sliter med lønnsomheten. To nye briljante virksomheter startet opp i sommer, Risø kaffebar og Tøllefsenhjørnet. La oss håpe at de også står han av.
I denne vanskelige tiden for bransjen er det et tankekors at ordføreren gjennom sin private virksomhet leier ut byens best plasserte lokale til den internasjonale aktøren Backstube, som med sine opptinede produkter som kommer langveis fra, bidrar til å spenne bein på våre lokale helter.
Når Tone Marie Myklevoll (Arbeiderpartiet) i Nordlys i april tilfreds kunne konstatere at inntektene fra bompenger i 1. kvartal var kr 60,3 mill. (kr 366 i snitt pr. bilist i mars), har medaljen altså en bakside: Den inndratte kjøpekraften bidrar til å trekke de virksomhetene som representerer Tromsøs sjel et steg nærmere skifteretten.