foto
Benjamin Notkevich Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Jeg ble medlem i SV i 2011, nøyaktig én uke etter valget. Den gangen var SV idiotforklart, og vi kunne daglig lese oppslag om hvor elendige SV var. Alle forsøk på å tenke nytt ble slått opp som «SVs siste desperate forsøk på å vinne tilbake velgerne». Jeg skrev en skoleoppgave som jeg kalte «SV er valgets taper», før jeg gikk inn på SVs nettsider og meldte meg inn.

I 2011 var jeg 18 år gammel. I dag er jeg 28 år gammel. SV var riktig parti for meg som 18-åring. Som 28-åring er Arbeiderpartiet riktig parti.

De siste årene har jeg gått aktivt inn for å utfordre mine egne tanker, lære nye ting og endre syn der det er riktig å gjøre det. Jeg har lest bredt, og har passet på å lese ting skrevet av mennesker med et annet syn på verden enn mitt eget. Gradvis har jeg endret ideologi, jeg kan ikke lenger kalle meg sosialist.

Som 28-åring har jeg et mer nyansert syn på verden, mer i tråd med den pragmatiske, helhetlige tankegangen i Arbeiderpartiet, mindre i tråd med SVs radikale, utålmodige løsninger. Sosialdemokratisk, ikke sosialistisk.

Det får utslag i uenighet i konkrete enkeltsaker. Noen eksempler:

  • NATO

Norge er et lite land, og er avhengige av allianser for å forsvare oss. Sverige og Finland er ikke medlemmer, og svetter i disse dager over konflikten mellom Ukraina og Russland. I Norge kan vi føle større trygghet.

  • EØS-avtalen

Vi lever av å produsere ting, og selge dem til utlandet. Gjennom EØS-avtalen har vi tilgang til et marked på over 500 millioner mennesker. Vi trenger den tilgangen.

  • Privat næringsliv

Mange i SV vil nok være uenige, men jeg opplever innstillingen til privat næringsliv som grunnleggende preget av mistenksomhet. Det gir utslag i konkrete enkeltsaker. SV er ikke et godt parti for verdiskapning.

Det er ikke på grunn av SV lokalt at jeg melder meg inn i Arbeiderpartiet. Tvert imot, lokalpartiet holder meg tilbake.

Spesielt Pål Julius Skogholt har gjort utrolig mye for å tilrettelegge for meg, løfte meg fram og gi meg muligheter. Det føles vondt, både mot ham, og mot en kommunestyregruppe jeg liker utrolig godt. Samtidig ville det ikke ha vært riktig å fortsette i et parti jeg ikke lenger er enig med. Det gjør vondt å rive av plasteret, men det er nødvendig.

Tusen takk for alt jeg har lært, alle mulighetene jeg har fått, gode minner og for at dere er så gode medmennesker. Det kommer fra hjertet.

Det er en bra ting at vi er i utvikling, og kan skifte syn på ting. Man burde etterstrebe å ha den evnen hele livet.

Jeg har endret meg mye, men har fortsatt et grunnsyn om at politikken skal løfte de som sitter nederst ved bordet. Politikken skal utjevne forskjeller, og være et verktøy for de som trenger det mest. Det grunnsynet finner du i Arbeiderpartiet, du finner det ikke på høyresiden.

Norge trenger Arbeiderpartiets ideologi og grunnsyn. Regjeringen får mange negative oppslag om dagen, men de er i arenaen, og forsøker å få til gode ting. Det står det respekt av. Jeg gleder meg utrolig mye til å bidra i Arbeiderpartiets prosjekt.