Her jeg sitter og skriver i et énsifret antall varmegrader er det litt vrient å skjønne at andre kan bli svimle i sommervarmen, men jeg føler med dem. De vet jo hvor de bor, si. Og de har valgt det selv.

Erna Solberg, for eksempel, vår forrige statsminister. Denne uken tok hun med seg sine to nestledere, Henrik Asheim og Tina Bru, på en liten svipptur til København, blant annet med VG på slep. Fra turen kunne vi se muntre bilder fra de tre som svingte, koset og hvinte seg gjennom en heidundrende tivolitur i berg-og-dal-bane, samt vifting med heliumballonger.

Erna ville ha en blå ballong, selvsagt, og fikk en stor og blå som var formet som en hai, eller muligens en delfin. Alle lo og smilte, både Erna, Tina, Henrik og den blå haidelfinen.

Men politikere ønsker som regel å selge inn politiske budskap, når de byr opp til dans på dette viset. Danmark og tivoli var ikke tilfeldig valgt, Høyre-trekløveret ville mer enn bare å posere på noen gøyale bilder. Budskapet var todelt. Det ene var å vise at nå må det være lov å tulle litt, dra på ferie og svi av litt spenn på gøy. Men at nå må også alle stramme inn. En forventning av sju rentehevinger innen 2023, økte drivstoffpriser, økte strømpriser og økte matvarepriser er bare noe av bakteppet. Moderasjon nå, folkens.

Solberg sier dernest at hun vil innføre aktivitetsplikt 37 timer i uken for alle sosialhjelpsmottakere under 40 år, og at det i neste stortingsperiode bør utvides til å gjelde alle sosialhjelpsmottakere. Det skal lønne seg å stå opp om morran, kunne hun gjerne tilført.

«Satt på spissen er det mange der ute som trenger en vennlig dytt bak, blant annet en del unge gutter som har sittet for mye på gutterommet», sier hun ertende. Hvorvidt hun tenker på statsråder som har tuklet med pendlerboliger og urettmessig avkrevd penger for å bo gutterommene i sine hjemkommuner, vites ikke, men det er jo lov å håpe. Da VG spør henne om det da ikke fort kan bli mange som må plukke søppel i kommunal regi, er svaret av den mer aparte sorten.

«Å plukke søppel er også en viktig jobb. Det er mange rusmisbrukere og andre som trives med det og som på den måten får penger til livets opphold», sa hun, åpenbart i fullt alvor. Det er iallfall ikke forsøkt dementert etterpå. Hilsen fra tivoliet i København.

Språk er makt. Og språk betyr noe. Hvilken dokumentasjon vår forhenværende statsminister sitter på, som forteller at de hun fortsatt insisterer på å kalle «rusmisbrukere» trives med å plukke søppel, vites ikke, men vi er nok mange som ville valgt andre ord og vendinger her. Sånn kan det tydeligvis høres når man mister kontakten med grasrota, om enn ikke den som er i eget parti, men med folk, ikke bare milliardærer.

Disse utsagnene, med oppfordring til moderasjon og søppelplukking, kommer dessuten bare et par uker etter at stortingsflertallet, med et enstemmig Høyre (og drahjelp fra et enstemmig Venstre, Frp, og Sp) vedtok å øke lønna til seg selv. Vi får håpe lønnspåslaget vil gjøre det mindre fristende å tukle med pendlerboliger og reiseregninger i tiden fremover.

Lønnsvekst er det flere som ønsker. For eksempel fagforbundet Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO), som i skrivende stund streiker for å få en lønnsøkning på 60 kroner i timen, samtidig som flyteknikerne organisert i Fellesforbundet mandag kveld sa ja til en økning på fire kroner i timen.

60 kroner i timen, altså. I tillegg. Det er jo, tross alt, 40 kroner mindre enn det fattighuset tilbyr til ukrainske flyktninger som har ingenting, eller til rusavhengige (eller «rusmisbrukere»), dere vet, de som synes det er så trivelig å plukke søppel. Men det er om dagen. Ikke i timen.

Nå er kravet møtt med varsel om lockout fra NHO fra kommende søndag, så «tvungen lønnsnemnd» kan allerede høres i det fjerne. Både streik og lockout er lovlige midler begge parter av en sak har, men det spørs om folk flest har noen særlig sympati med NFO her, når etterlengtede sommerferier fuckes opp av krav om lønnsøkning ingen andre har mage til å kreve.

For oss som er helt på sidelinjen her, er det også ufrivillig morsomt å høre hvor indignert og vonbroten NHO selv er her, da de mener flyteknikernes begrunnelse om behovet for å være attraktive i markedet er umusikalske. At høye lønninger er et middel for å være attraktiv i markedet, er jo noe som normalt gir mening i de kretser.

Nettopp derfor tjente DNB-sjef Kjerstin Braathen 15 millioner kroner, Telenor-sjef Sigve Brekke 15,1 millioner og Equinor-sjef Anders Opedal 18,1 millioner kroner bare i fjor (med ulike bonuser, pensjonsopptjening og andre ytelser). Fordi det er «nødvendig å være konkurransedyktig i markedet, for å trekke til seg de beste folkene». Tenk det rasket vi hadde måttet nøye oss med om ovennevnte lønninger var for eksempel halvparten så store. Bare den onde tanken i seg selv er knapt til å holde ut.

På nyhetssendingen tirsdag kveld hørte jeg også om et norsk ektepar som, på grunn av trøbbel med fly til feriestedet sitt et sted sør i Europa, ble nødt til å ta en ekstra taxitur på rundt 5.000 kroner. Så det er mange som sliter for tiden. Senere i sendingen hørte jeg nemlig også at Operaen sliter med å selge ut sine forestillinger der billettene koster 900 kroner per pers, og at disse nå burde sponses ytterligere av staten.

«For hvem har råd til å betale 900 kroner for en operabillett nå?», som film- og teaterprodusent Stein Roger Bull filosofisk spurte. Svaret er vel «De som hadde det fra før», i en institusjon som i 2021 mottok 704,1 millioner i statsstøtte. Tilskuddene til operaen har økt med 80 prosent siden praktbygget i Bjørvika åpnet i 2008. Staten sponser allerede hver billett med over 2.000 kroner. Jeg vet i hvert fall om et par andre steder i norsk kultur at staten kunne bidra mer – og få mer kultur til flere, for pengene.

Det er harde tider for mange nå. Formaning om måtehold er selvsagt også greit, når man leser at lånesøknadene til privatboliger er større og flere enn noensinne. For det blir tøffere for de fleste fremover. Men da kan det være greit å gå en runde med seg selv før en jamrer over egen påstått elendighet, mens de som virkelig sliter helt overdøves av sutring og moralske formaninger fra toppen av næringskjeden.