Et av sitatene på Cafe Sorgenfri sine takbjelker lyder som følger:
«Vil musa som hesten fjerte, vil den revne».
Om dette er en oppfordring til ikke å forspise seg, vites ikke. Det jeg imidlertid vet, er at det er fort gjort, nettopp å forspise seg på denne vidunderlige kafeen.
Jeg tenker at dersom Cafe Sorgenfri var tittelen på en film, var den laget av Fellini, var den tittelen på en bok, så var den skrevet av Strindberg, og var den tittelen på et maleri, var det malt av Matisse.
Men Cafe Sorgenfri er faktisk intet mindre enn akkurat det som den gir seg ut for å være, nemlig en cafe. I Norge ville vi ikke kalt dette kjellerlokalet for en cafe, men for en kro, eller vertshus, men i Danmark velger man altså å bruke cafe-betegnelsen på denne typen etablissementer, kanskje inspirert av sin franske nabo.
På Cafe Sorgenfri er det tett mellom bordene, travle kelnere, dunkel belysning, rødrutete duker, kongelige portretter på veggene, svarte takbjelker med gotisk påskrift i gull og glade gjester i livlig passiar.
Adressen er Brolæggertsrædet 8, og historisk er gata først og fremst kjent for sine mange bryggeri-etableringer. Allerede i 1640 lå det hele seks bryggerier her, og i 1799 etablerte Hr. Rindom et bryggeri i nummer 5. Det ble i 1826 kjøpt av familien Jacobsen, og her vokste Jacob Jacobsen opp, den senere grunnleggeren av Carlsberg Bryggerier, i 1847.
Det var for øvrig i Brolæggertsrædet 5 at Jacob Jacobsen foretok de første forsøk med fremstilling av undergjæret øl. Jeg ser selvsagt ikke bort ifra at Cafe Sorgenfri både var en trofast og ivrig kunde av naboen i nummer 5. Kortreist er nemlig ikke noen ny oppfinnelse.
Også Tromsøs utsteder har opp gjennom historien hatt kortreist tilførsel av øl, i og med at Ludvig Mack etablerte sitt bryggeri i Storgata 4, allerede i 1877.
Det som kanskje ikke så mange vet, er at det var Madam Aas, i Grønnegata 78, som var byens første kommersielle ølbrygger, da hun i 1839 annonserte sitt hjemmebryggede øl. Ellers er det verdt å merke seg at byen hadde hele 29 ølbryggere, som drev med utsalg, før Mack var klar med sitt første brygg med bayerøl, på selveste 17. mai 1878.
Brolæggertsrædet nummer 8 sto ferdig oppført i 1797, og i 1882 ble det for første gang etablert en kro her, i byggets kjelleretasje. I 1895 fikk kroen navnet Cafe Sorgenfri, men det var ikke før i 1962, da cafeen ble overtatt av fru Andersen, at stedet ble kjent for sin klassiske, danske meny.
Cafeen er i dag et av flere spisesteder i København som har spesialisert seg på dansk husmannskost, der sild, fleskesteik, stekt rødspette og «Dyrlegens nattmat» regjerer menyen. I 1980 var det ca. 1000 slike cafeer/vertshus i Kongens by, i dag er det kun ca. 200 tilbake.
La meg i et historisk perspektiv minne om følgende utesteder her i byen, som i sin tid var kjent for sin husmannskost, nemlig Sagatun, Middagskjelleren og Samfunnskafeen.
Sagatun, etablert i 1934, hadde i mange tiår klassikere som fårikål, kjøttkaker, torsketunger og stekt sei på menyen.
Middagskjelleren, etablert i 1938, var et yndet spisested for alle lapskauselskere, mens Samfunnskafeen, etablert i 1956, rett som det var reklamerte med alt fra kobbesveive til karbonader, fra kveite til småsteik og fiskekaker. Nam, nam.
I dag er det stort sett Bengts Bistro i Tromsdalen, som tilbyr denne type meny i Tromsø.
Hvis vi ser litt på priser, så må man ut med ca. 135 norske kroner for Sorgenfri sin «signatur-rett»; nemlig fleskesteg. Denne retten er jo egentlig en julerett i Danmark, men den har altså blitt så populær at på mange av cafeene serveres den året rundt. Jeg kan anbefale retten på det varmeste, uansett årstid. Saftig, smakfull og sprø svor så det holder. Også saus, selvfølgelig, rikelig med saus, som til så mange av denne typen retter. På Bengts Bistro må man for øvrig ut med kroner 205 for en porsjon med torsketunger.
Også i Tromsø har vi vårt Sorgenfri, men da snakker vi om et geografisk avgrensa område sør på Tromsøya. Ingen av våre utesteder har benyttet seg av dette navnet, men også her i byen har vi hatt utsteder med gode, norske navn opp gjennom historien. Fra gamle dager kan nevnes Kafe Røde Rotte, Skjårret, Promenadekafeen, Nøden og Kaffistova.
I nyere tid er det gründer og kafévert Erling Gustavsen som har vært en foregangsmann, hva gjelder å gi sine etableringer gode og kreative norske navn. Det er nok å bare nevne Bort-i-natta, Skarven, G og Paletten.
På en annen av Cafe Sorgenfris takbjelker, står det å lese:
«Å tale er å så, men å lytte er å høste». Hvis dette er en oppfordring til kafeens gjester, så er det min erfaring at her er det få av gjestene som bryr seg. Snarere tvert imot, for her går skravla i ett, dog i svært så gemyttlige former.
I Tromsø kjenner jeg ikke til at noen av våre utesteder har benyttet seg av skrift på takbjelkene, men kanskje Kaffistova i sin tid hadde rosemalt deler av sitt interiør?
Om vi ikke kan skryte av skrift i taket på noen av byens utesteder, så fikk vi bokstavelig talt skrifta på veggen, da Prelaten i 1974 åpnet sine dører. Her kunne gjestene hygge seg med oppbyggelige sitater fra dikterpresten Petter Dass sitt verk, Nordlands Trompet. Vakkert påmalt i gotisk skrift på kritthvite murvegger, ofte både proklamert og diskutert.
Jeg velger å avslutte mitt lille besøk på ærverdige Cafe Sorgenfri, med å sitere fra Øystein Rottem sin bok «Sild og snaps»:
«Cafe Sorgenfri bærer sitt navn med rette. Hvis du kommer hit tynget av sorg, er det håp om at du går lettet og sorgfri herfra.»
Kjære tromsøværing: Hjertelig velkommen til Cafe Sorgenfri.