Området er rikt på historier og har vært en vital del av byen i mange hundre år. Strandgata hadde boliger på ene siden av gata og fjæra på den andre sida, og her satte småkårsfolk utenfra opp sine enkle kirkestuer. De gamle fergene ankom også her. Bydelen har vært sammensatt og spennende, der den ligger mellom hovedgate, sidegater, smug og sjøfronten. En variert og opplevelsesrik overgang mellom det by-fine og det røffe ishavet. Her kunne man oppleve kystbyens livlige blanding av næring, handel og boliger.

Men i forrige århundre ble sjøfronten i sentrum uheldig transformert til monotone betongbrygger, egnet for industriell bruk. Sjøfronten ble ødelagt som attraksjon for opplevelser, og man prioriterte heller transport og industri. Den opprinnelige bebyggelsen ble erstattet av store bygninger med innelukkede funksjoner, uten tilbud til gatelivet. Det ble monotont og ikke et hyggelig sted å besøke. Byens gateliv vendte ryggen til sjøen. Vi gjorde feil. Det må̊ repareres.

I transformasjonsprosessene som foregår i disse dager må vi forsøke å gjenskape det beste av det som ble vettløst ødelagt. Ikke gjenoppbygge de gamle småhusene selvfølgelig, men gjenskape det rike opplevelsesmiljøet som var.

En livlig og variert bydel her vil kunne bli en vesentlig attraksjon, både for byens beboere, men også for besøkende og reiseliv i årene fremover. I dag er det meste av gateliv og vandringsstrøk inntrukket fra sjøen og ligger langs Storgata. Hva om vi fikk til å ta med de fine kvalitetene herfra helt ned til havet igjen?

Det er naturlig å tenke seg området mellom Storgata og sjøfronten, og fra Mack-øst og opp til kirkeparken, som en sone i byen hvor vi kan gjenskape et rikt byliv. Avstanden fra Storgata til sjøen er kort her. Her er også historiske viktige kvartaler med mulighet for mer utnyttelse, og halvgamle bygg som kan transformeres.

foto
Tord Kvien, sivilarkitekt MNAL og partner i NielsTorp+ arkitekter. Foto: privat

Mange av de gamle bygningene er svært fine, flere trenger riktignok litt kjærlig oppussing. Det er hull og mellomrom her som kan fylles med nye arealer, og åpninger kan tas til nye passasjer og gårdsrom. Dette området er egnet til å ha en sammenhengende by-vev, hvor den rike historien i Tromsø er med i stadig nye sammenhenger og variasjoner. Her kan man tenke seg en fotgjengerbasert og sammensatt bydel, hvor de gamle historiene og bygningene skaper variasjon, sammen med nybygg.

Nybyggene må nennsomt spille sammen med gatene og husene rundt seg, for å få til helheten og by-veven. Dette kan gjøres med spennende og innovativ arkitektur, men skala, gatehøyder og materialitet må sees i en større sammenheng for å skape en god bydel.

Prosjektene må tenkes slik at bydelens kvaliteter blir enda bedre når nybygget er på plass. Vi må unngå prosjekter som er innadvendt og ikke deltar i den gode by-veven rundt seg. Det gikk galt i forrige århundre i denne delen av byen, bylivet forsvant. Nå har vi en bedre sjanse til å gjøre det bra. Vi kan tenke helhet og hvilken hygge en by kan gi.

Dette oppnås ved å ha åpne, utadrettede funksjoner på gateplan, som nås via innbydende gatebehandling på fotgjengernes premisser, og hvor tyngre bil- og varetransport må gjøres skånsomt. En viktig ingrediens kan være et felles sammenhengende bygulv med god utforming. Gatetun, steinsetting, gatevarme. Funksjonene langs gatene bør ha enkle, direkte og imøtekommende ganglinjer, hvor man kan krysse fra fortau til fortau. Arealet er såpass begrenset at det er sannsynlig at det kan fylles med godt byliv.

En god referanse fra noen år tilbake er Aker Brygge-utviklingen i Oslo, som snudde en lukket industritomt ved sjøen til en vellykket, livlig ny bydel. Det gamle ble fint innlemmet med nye prosjekter. I mange byer skaper biltrafikk og vareleveringer barrierer som forringer gatebruksopplevelsene for fotgjengere. Dette ble unngått på Aker Brygge. Det mest gunstige er om slike funksjoner gjøres til et minimum, og kan skje skjult i et servicenivå under gatenivået.

Mack-øst-kvartalet er nylig lagt ut som høringsforslag til regulering.

Det er bra at denne bygningsmassen tas i bruk. Blandingen av næringslokaler og boliger vil være gunstig for et variert byliv, som en god søndre avslutning av en fortettet livlig bykjerne. Men det er også viktig å se hvordan Mack-kvartalet henger sammen med hele strøket videre mot nord, og især hvilken rolle Peder Hansens gate og Strandgata foreslås å ha.

Peder Hansens gate er kvartalets langfasade mot nord, og er der hvor prosjektet møter den gamle byen. Her foreslås nå parkering- og varemottaksinnkjøring. Dette er ugunstig. En trafikkert gate her, med biltrafikk og varetransport, vil danne en barriere for hvordan Mack-kvartalet tar del i resten av sentrum. Trafikken som indikeres kan bli relativt stor, og den skaper en fotgjengeravgrensning og lyd/støv-problematikk som ikke gir prosjektet den beste sammenheng til øvrig by.

Peder Hansens gate er en av de få gatene som er lineær og gjennomgående, fra bolig- og naturområdene oppå øya, og helt ned til sjøfront. Denne gatens rolle i byen bør heller løftes og fremheves som den viktige forbindelsen den er. Den ideelle rollen denne gaten kan ha er å gi sørbyen et flott fotgjengerstrøks karakter, med hyggelig liv, fra Storgata og helt ut til sjøfronten. Tromsø har ikke så mange gater som kan gi denne opplevelsen, og Peder Hansens gate har dette potensialet i seg.

I dag er riktignok gata ganske stusslig ned mot havet, med lukkede, slitte gamle fasader, lagring av containere o.l.. Man ser antakelig ikke for seg at dette kan være en god bygate. Men potensialet er der, og deler av gatebildet transformeres allerede nå med det nye hotellet i Storgata 25, hvor det er åpne publikumsarealer rundt hele plan 1, sitteplasser og variasjon, for å gi en nedskalert, intim opplevelse.

Vårt kontor er arkitektene her, og vi gjør mye av det samme som man i dag ser på gateplanet rundt Rødbanken, som vi også tegnet. På sikt ønsker også grunneieren av Strandgata-bygget mot sjøen å etablere gode bygatefasader der. Dette betyr at den nordre delen av Mack-øst vil møte en gate som snart er helt annerledes. Mack-øst kan derfor få en god eksponering som et utadrettet kvartal, og en flott inngang for enden av Strandgata.

Om husene på begge sider av Peder Hansens gate spiller sammen med gode fasader og gatelegemet, er et oppgradert steinsatt gatetun en god søndre avslutning på bydelen. Den gamle kvaliteten som var i det å oppleve et livlig strøk mellom by og ishavet ivaretas om Peder Hansens gate underbygges slik.

For å få Peder Hansens gate god, bør bil- og varetrafikk reduseres. Et godt alternativ til Mack-øst sin foreslåtte parkering- og varemottaksinngang her, er å heller etablere funksjonen sør for prosjektet. Parkering og varemottak der får utkjøring direkte til sentrumstangenten rett ved. Biltrafikken til Mack-øst vil da ikke skade by-veven i nord i det gamle sentrum.

Ved å kjøre kjapt ned under terreng i sør vil man likevel få god parkering og gode varemottak funksjoner. En slik service-passasje under gateplan bør også vurderes forlenget videre nord for Mack-øst-kvartalet på sikt. En sammenkobling med både nybygg i Strandgata 9 og Nerstrandas parkeringskjeller vil kunne gitt denne bydelen en effektiv service- og parkeringstilkomst som ikke vil påvirke gatelivet uheldig.

Søndre del av sentrum har et svært godt potensial til å bli en rik, spennende og variert bydel, hvor det nye og gamle eksisterer sammen. Det er viktig at vi tenker på den helheten som skal oppstå her, og at de valg som gjøres i nye prosjekter ivaretar den gode by-veven.