Forslag nummer 1

foto

Hvitt mønster på blå bunn, som sender tankene både til reingevir og kystlandskap. Fordelen er at det er lett å gjengi i mange sammenhenger. Det vil ikke kunne forveksles med noen andre våpen jeg kjenner til. Motivet kan også tolkes som et veikart. Symbolikken er samtidig ærlig og dekkende. Motivet viser et virvar av veier. Uansett hvilken men velger, ledes man inn i en blindvei. Dette er en flott visuell skildring av hva man kan forvente av store og små prosesser i det nye fylket. Blant annet har Finnmark vedtatt at de vil beholde sitt gamle våpen, slik at selve prosessen rundt valg av fylkesvåpen i seg selv kan bli en slik fylkeskommunal blindvei.

Forslag nummer 2

foto

Gul sol på rød bunn. Styrken i dette forslaget er en behagelig fargekombinasjon, som også er lett å gjengi på trykk og i andre sammenhenger. Det er også lett gjenkjennelig – som et plagiat av Bodø sitt byvåpen. Symbolikken er ikke til å ta feil av. Den store solen representerer by, altså Tromsø, som er en større kommune enn Finnmark fylke etter folketall.

Som tromsøværing ville jeg vært glad for et fylkesvåpen som viser det nye fylket som en by med litt fylke rundt. Samtidig kan dette være mindre populært andre steder i storfylket, og derfor ville jeg personlig ikke gått for denne. Og igjen, det er gunstig å ikke bli forvekslet med Bodø.

Samtidig er Bodø og Nordland en viktig del av Troms og Finnmark sin skjebne, siden Bodø nektet å være med i det opprinnelige storfylket som skulle involvere de tre nordligste fylkene. Bodø fortjener derfor en anerkjennelse for at vi slipper å slåss med dem i fremtiden. De får jo alltid viljen sin.

Forslag nummer 3.

foto

Svart og toffee med sirkel i midten. De visuelle ulempene står i kø. Først og fremst er det stygt. Fargevalget, svart og toffee, er desto mer mystisk (før man får tenkt seg litt om). Valget av toffee, eller «gull», som de blir påstått å være, er problematisk. Et av de viktigste hensynene når man lager ny logo eller våpen er at det skal kunne gjengis mest mulig likt i de forskjellige former man kan forvente.

Et fylkesvåpen skal komme som flagg, metallskilt, lysskilt, på fargetrykk, kopimaskin, printer og på skjerm i stort og lite format, med og uten farger. Fargen toffee fremstår forskjellig fra gang til gang, også på skjerm. Oslo har laget et nytt byvåpen, en forenklet versjon av det gamle, nettopp av hensyn til gjengivelse.

Men så det positive. Våpenet er full av symbolikk som kan virke samlende for dette vanskelige fylket. Hovedmotivet er en ring, som symboliserer ekteskapet mellom to parter. De dystre fargene symboliserer at dette er et kjærlighetsløst tvangsekteskap, der minst en av partene har blitt slept inn i kirka skrikende og sparkende hele veien fram til alteret, deretter lagt i bakken av fire voksne menn mens gifteringen har blitt presset på fingeren til høylytte protester. Så lenge ringen tvinger de to partene sammen, vil begge sine liv være fargeløse og ulykkelig, representert av svart og toffee.

Skulle jeg valgt en av de tre, ville jeg gått for den siste. Den vil for evig tid minne oss om ulykkeligheten bak storfylket. Det kan kanskje fungere som en trøst den første tiden. Samtidig blir ikke våpenet vakrere med tiden, og når sårene har grodd sitter vi igjen med Norges styggeste fylkesvåpen.

Å sammenligne de gamle våpnene med de nye forslagene er som å sammenligne lunkne pølser på bensinstasjonen med et Hellstrøm-måltid. Vinneren av konkurransen blir altså den minst lunkne pølsa av de tre mulige.

Derfor noen ord om våpnene vi skal ta farvel med.

Finnmark sitt gamle våpen viser et tårn som representerer Vardøhus festning. Våpenet tar tak i en helt vesentlig livsbetingelse for fylket som har påvirket kultur, økonomi og politikk siden middelalderen. Som Vestens siste utpost mot øst og nord er Finnmark viktig i nasjonal og global sammenheng, og derfor på flere måter en mer sentral region enn Østlandet. Nærheten til øst påvirker livet på en måte som er fremmed i Oslo. Våpenet er både gjenkjennelig og visuelt vakkert.

Troms sitt fylkesvåpen er kanskje det vakreste i Norge. Det har klare likhetstrekk med Norges riksvåpen. Griffen er et heraldisk motiv med røtter helt tilbake til Egypt. Noen mener fabeldyret griffen i sin tid ble basert på gamle funn av dinosaurbein. Valget av griff begrunnes med at Bjarkøy-ætten brukte griff i sitt segl. Norges vakreste og mest statlige fylkesvåpen er derfor et nikk til opprør mot kongen og selvstendighet.

Det har blitt brukt 150.000 kroner på dette prosjektet, og jeg er like sjokkert som mange andre. Det er svært lite penger å bruke på en såpass viktig ting, og dette forklarer resultatet. Til sammenligning betalte NSB mer enn fire millioner til Snøhetta for deres nye Vy-logo.

Min konklusjon er å lære av våpen nummer 1. Har man forvillet seg inn i en blindvei, kan man bare snu. Og gå for Nordting sitt våpen: Hvit riksløve på rød bunn, utstyrt med reingevir og hakapik.